Aktuelt:

UNDER PRESS: Eieren av denne boligen er ikke fornøyd med erstatningen som er tilbudt i forbindelse med riving av huset til fordel for E 18-utbyggingen, og har nektet å gi fra seg eiendommen. Nå har Borgarting lagmannsrett justert opp erstatningsbeløpet.
UNDER PRESS: Eieren av denne boligen er ikke fornøyd med erstatningen som er tilbudt i forbindelse med riving av huset til fordel for E 18-utbyggingen, og har nektet å gi fra seg eiendommen. Nå har Borgarting lagmannsrett justert opp erstatningsbeløpet.

Ekstrarunder ga milliongevinst

Huseierne godtok ikke E18-erstatningen de fikk fra Statens vegvesen.

Publisert

I forbindelse med E 18-utbyggingen skal det som kjent rives et stort antall boliger og næringsbygg. Huseierne får tilbud om erstatning, men ikke alle godtar tilbudet de mottar. Over 200 eiendommer berøres av den nye reguleringsplanen.

Dette var også tilfellet for tre boligeiendommer på Strand i Bærum, nærmere bestemt i Holtet og Oksenøystien. Tingretten fastsatte salgsverdierstatninger på henholdsvis 18,15 millioner kroner for den ene, 9,5 millioner kroner for den andre og 10,5 millioner kroner for den tredje eiendommen. I tillegg ble det gitt erstatning for flyttekostnader og utgifter til dokumentavgift av salgsverdien.

Huseierne var ikke fornøyd med erstatningsfastsettelsene, og har begjært overskjønn. Felles for eiendommene er at de ligger på sørsiden av E 18 kloss inntil veien med tilhørende støy- og forurensningsplager. Samtidig er de på hver sin måte godt vedlikeholdte eiendommer med store tomter.

På oppfordring fra lagmannsretten har partene forsøkt å forhandle om minnelige løsninger, uten at dette har lykkes. Det er heller ikke oppnådd enighet om tiltredelse.

Statens vegvesen har anført for overskjønnet at grunneierne har krav på full erstatning, men mener det ikke er grunnlag for å gi høyere erstatning enn fastsatt av tingretten.

Eiendommene ligger også i rød støysone, noe som både er sterkt prisdempende og innebærer at det ikke foreligger noen boligutviklingsmuligheter for eiendommene uavhengig av tomtestørrelsene, mener Statens vegvesen.

Huseierne er enig i at beliggenheten i rød støysone medfører at det ikke er fradelingsmuligheter på eiendommene, men har påpekt at stor tomt likevel er en fordel som det må tas hensyn til ved verdsettelsen. Dette gjelder både hvilken bruk man kan gjøre av tomten, påbyggingsmuligheter og eventuelle andre muligheter som kan åpne seg i fremtiden, mener eierne.

Husene har varierende alder. Det ene huset er en sveitservilla fra før 1900, med tinglyst rett til båtplass og del av privat strand.

Rettsdokumentene viser at det har vært betent mellom huseierne og Statens vegvesen.

- Saken gjelder de saksøktes hjem i et område som de er knyttet til. De har vært under sterkt press i lang tid, og er skuffet over manglende vilje hos saksøker til å komme dem i møte med et tilbud som kunne gi muligheter til å skaffe tilsvarende boliger i nærområdet, står det i dokumentene.

Det fremgår også at takstmenn har blitt nektet adgang til husene for ny taksering etter avgjørelsen i tingretten/underskjønnet, på bakgrunn av det som er oppfattet som «nedsettende karakteristikker av eiendommene og området under underskjønnet».

Lagmannsretten innleder med å skrive at den langvarige prosessen og usikkerheten rundt utfallet har vært en stor belastning for de private parter, og har også gjort det vanskeligere å komme til minnelige avtaler.

- Dette gjelder særlig eierne i denne saken, som må anses å ha en særlig tilknytning til sine boligeiendommer. Basert på innhentede takster har de også hatt en annen oppfatning av erstatningsbeløpets størrelse enn det saksøker har kunnet tilby. Lagmannsretten finner det derfor forståelig at det er begjært overskjønn, selv om dette innebærer tidspress og behov for midlertidig bosted i en periode.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at det såkalte «markedsunntaket» kommer til anvendelse i denne saken. Markedsunntaket innebærer at det ikke kan kreves erstatning basert på gjenerverv i samme område dersom salgsverdien vil være tilstrekkelig til å skaffe en bolig med samlet sett samme bokvalitet i et likeverdig strøk. Eiendommene trenger ikke å være identiske verken i areal eller boligstørrelse, men det kreves at de samlet sett er likeverdige med de eiendommer som avstås. Dette innebærer eksempelvis at mindre tomtestørrelse kan kompenseres ved at eiendommen er mindre støyutsatt.

Lagmannsretten er også enig med tingretten i at sammenligningsområdet ikke kan begrenses til kun å omfatte området sør for E 18 eller samme skolekrets.

- Det bemerkes at ingen av de saksøkte har barn i grunnskolen. I rettspraksis er det lagt til grunn at tilpasningsplikten kan medføre at boligeierne kan bli nødt til å flytte til et annet likeverdig strøk innenfor en radius på ca. 10 kilometer. Lagmannsretten legger til grunn at dette omfatter hele østre Bærum og deler av Oslo. I dette området er det et velfungerende boligmarked med et stort utbud av eiendommer, hvor erstatning basert på salgsverdi vil gi muligheter for gjenerverv av bolig med tilsvarende kvaliteter, heter det fra lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker at sveitservillaen som er nevnt innledningsvis, er et stort hus, med et omfattende og verdifullt innbo. I lys av dette finner lagmannsretten at flyttekostnadene skjønnsmessig kan fastsettes til 500 000 kroner inklusive merverdiavgift. Etter lagmannsrettens syn er tingrettens verdsettelse av eiendommen for lav, og har derfor valgt å justere erstatningen fra 18,5 millioner til 22 millioner kroner. Med tillegg av noen andre poster fastsetter retten erstatningen til 23,33 millioner kroner.

De to andre huseierne får hevet erstatningen fra 9,5 millioner og 10,5 millioner kroner til 11,64 millioner kroner og 13,4 millioner kroner.

Den samlede økningen i erstatning for de tre eiendommene i overskjønnet ble dermed 6,26 millioner kroner. I tillegg må Statens vegvesen dekke sakskostnadene til huseierne med 760.000 kroner i lagmannsretten.

Huseierne fikk i tingretten dekket sakskostnadene sine med 574.000 kroner. Her var kostnadsoppgavene fra advokatene opprinnelig 955.000 kroner. Dette syntes tingretten var for drøyt, og barberte vekk 40 prosent.