DET MESTE MÅTTE GJØRES OPP IGJEN: Oppussing er dyrt. Det fikk et byggefirma i Oslo oppleve – de må ut med millioner til oppdragsgiveren etter at arbeidene måtte gjøres opp igjen.
DET MESTE MÅTTE GJØRES OPP IGJEN: Oppussing er dyrt. Det fikk et byggefirma i Oslo oppleve – de må ut med millioner til oppdragsgiveren etter at arbeidene måtte gjøres opp igjen.

- Det er knapt noe av arbeidene som er utført faglig forsvarlig

Byggefirma dømt til å betale 8,5 millioner til huseier i Oslo, etter at det meste gikk galt under oppdraget med oppussing.

Publisert Sist oppdatert

- Det kan ikke ha vært fagfolk involvert i arbeidene.

Dette er påstanden fra eierne av et hus på Godlia i Oslo, etter at arbeidene med oppussing og rehabilitering av boligen til paret gikk helt over styr. I retten mente huseierne at det innleide byggefirmaet har levert et resultat som er «ufagmessig i nærmest ethvert ledd». Resultatet er store følgeskader, og tilsvarende store kostnader forbundet med å få rettet opp alle feilene.

Omfattende jobb – omfattende liste med feil

Historien starter i 2016, da huseierne startet en prosess for å totalrenovere boligen sin på Godlia. Et mellomstort byggefirma i Oslo fikk hovedansvaret for renoveringen, mens et elektrikerfirma i byen fikk ansvar for underleveransene av de elektriske arbeidene.

Arbeidet var omfattende. Etter hvert fant huseierne feil som gjorde at de holdt tilbake oppgjør.

Saken havnet i retten, hvor eierne av boligen listet opp følgende mangelskrav:

1. Vaskerom plan 1 (fratrukket følgeskader av vannlekkasje); en rekke uriktige detaljutførelser.

2. Bad plan 2; en rekke uriktige detaljutførelser.

3. Bad plan 3; en rekke uriktige detaljutførelser.

4. Takkonstruksjon; feil oppbygget konstruksjon med manglende lufting og damptett undertak.

5. Gavlvegger/kledning; manglende innfesting, montering og utførelse.

6. Kjøkkendør; feilmontering, utettheter.

7. Inngangsdør; feilmontering, utettheter.

8. Verandadør; feilmontering, utettheter.

9. Innvendige malerarbeider, ufagmessig utført.

10. El-anlegg; en rekke uriktige detaljutførelser med fare for liv og helse.

11. Fliser inngangsparti; feil ved legging samt svært ulik friksjonsgrad.

12. Dampsperre vegg; feil produktbruk og feil montering.

13. Teglvegg; feil og uferdig utførelse.

14. Feieluker; feilmontering.

15. Silikon mot parkett; uriktig produktbruk.

16. Innvendig trapp; mangelfull planlegging og feilmontering.

17. De-/remontering av kjøkken; følgekostnad av mangler ved takkonstruksjon.

18. Utvendige malerarbeider; følgekostnad av mangler ved takkonstruksjon og gavlvegger.

19. Støttemur og trapp til hybel; feil underlagsmasser og feil konstruksjon.

Post nummer fire, som gjelder takkonstruksjonen, utgjør alene en følgekostnad på 3,9 millioner kroner. Bakgrunnen er at det innleide byggefirmaet benyttet diffusjonstett underlagspapp under taksteinen når taket ble lagt, noe som innebar at fukt ikke slapp ut av konstruksjonen. Dette førte til store fukt- og råteskader etter kort tid. Det nylagte taket måtte rives opp, det måtte legges nye taksperrer og takstein måtte legges på nytt.

I en fersk dom slår Borgarting lagmannsrett at taksteinen kunne vært brukt opp igjen, og har derfor gjort et skjønnsmessig fradrag i erstatningen på 600.000 kroner. Dermed får huseierne erstattet 3,3 millioner kroner til nytt tak.

Må ut med 8,5 mill

Når det gjelder de andre postene, viser rettspapirene at bad måtte bygges opp på nytt og utvendige trapper måtte rives som følge av manglende fundamentering. Retten slår fast at deler av det elektriske arbeidet er ufagmessig, og at huseierne har krav på erstatning for dette. Prisavslaget knyttet til elektroarbeidene er fastsatt til en snau million kroner.

Borgarting lagmannsrett har summert det samlede prisavslaget til 6,84 millioner kroner. I tillegg har domstolen kommet til at huseierne skal ha erstattet 1.240.000 til rigg og drift av gjenstående arbeid, for flytting og lagring av møbler, samt for sakkyndig og for juridisk bistand før søksmålet. Videre slår lagmannsretten fast at huseierne skal tilkjennes 777.000 kroner i dagmulkt.

Lagdommerne har på den annen side kommet til at byggefirmaet har krav på 1.962.307 kroner fra huseierne, som går til fradrag på tallene ovenfor. Huseiernes nettokrav havner dermed på 6.893.731 kroner.

Til slutt har Borgarting lagmannsrett dømt byggefirmaet og elektrikeren til å dekke sakskostnadene til huseierne. For lagmannsretten var denne kostnaden 945.000 kroner. Tidligere er byggefirmaet og elektrikeren dømt til å betale huseiernes sakskostnader i tingretten med 660.000 kroner. Samlet tilkjennes huseierne dermed om lag 8,5 millioner kroner fra byggefirmaet.

- Det verste han hadde sett

Borgarting lagmannsrett slår også fast at eieren av byggefirmaet og eieren av elektrofirmaet skal hefte personlig for alle erstatningssummene. Eierne av virksomhetene har argumentert for at det ikke er riktig at de skal hefte personlig for ansvaret, men retten avfeier dette.

I sin begrunnelse skriver lagmannsretten at daglig leder i byggefirmaet ikke burde påtatt seg oppdraget, fordi selskapet «ikke hadde kompetanse til å utføre arbeidene». Retten viser blant annet til en sakkyndig rapport utført i ettertid, hvor kontrollør ga uttrykk for at «det er det verste han hadde sett om arbeidet på tak og bærende konstruksjoner». 

Retten viser også til en rapport om den elektriske installasjonen, hvor fagkyndig har brukt uttrykk som «skremmende og alvorlig om elektroarbeidene».

Powered by Labrador CMS