Det er intet å si på fasaden – men hvilken risiko ligger bak?
Eiendomsforvaltning innebærer stort ansvar. Brudd på regelverk og samfunnsansvar har direkte konkurransevridende effekt; Den som jukser eller kutter hjørner kan drive billigere. Derfor bør eiendomsselskaper og utbyggere velge entreprenører og andre leverandører med ting på stell. Og markedsføre det.
Norske bygg og uteområder holder gjennomgående høy standard. Nordmenn rehabiliterer, pusser opp og stiller høye krav til funksjonalitet, komfort og design – på jobb, hjemme og på hytta. Det er intet å si på fasaden.
Bidraget til samfunnets verdiskapning er betydelig: Eiendomsbransjen – og vi som privatpersoner – bidrar til å holde hjulene i gang i mange næringer som dermed nyter godt av høye eiendomsverdier og høy aktivitet i eiendomsmarkedet.
Med enorme verdier opp- og nedstrøms hviler et stort samfunnsansvar på aktørene. God forvaltning beror på god risikoforståelse.
Cecilie Wetlesen Borge er partner i Berngaard med compliance, bærekraft og fast eiendom som spesialiteter.
Risiko har direkte betydning for verdien av en eiendom, et prosjekt eller en gjenstand. Risikoarbeid går ut på å vurdere sannsynlighet og konsekvens av kjente risiki, og å forestille seg hva ukjent som kan ramme.
Listen over hva som kan være galt i en virksomhet er nær uendelig, men jobben med å få ting på stell er overkommelig. Det trengs vilje fra toppen for å få på plass et system for passende risikoforståelse og -oppfølging. Styret må stille krav til ledelsen om et godt compliance- og bærekraftrammeverk. Det er styrets ansvar.
I tillegg til utviklingen av beste praksis innen compliance og bærekraft, har det utviklet seg omfattende rapporteringskrav om ESG (environmental and social governance) og GRC (governance, risk, compliance – også kalt virksomhetsstyring).
Kunders tydelige krav til leverandører, og treffende oppfølgingsaktiviteter, bidrar til å stramme opp aktører og presse de verste ut av markedet. Selskaper med gode bærekraftsresultater kan kommunisere slik at de fremstår bra i sammenligning med andre.
Store foretak har plikt etter regnskapsloven § 3-3c til å redegjøre for hva de gjør innenfor samfunnsansvar og korrupsjonsbekjempelse. Rapporteringskravene er rimelig detaljerte.
Bestemmelsen etablerer i tillegg et comply or explain-prinsipp for selskaper som ikke har systemer for å fremme bærekraft. Det praktiske for store foretak er å rapportere i henhold til GRI (Global Reporting Initiative, 1997), som også har publisert praktiske retningslinjer for rapportering. Det globale rapporteringsinitiativet fremmer sammenlignbarhet om selskapenes resultater på disse såkalt ikke-økonomiske områdene, som likevel klart er viktige for selskapers økonomiske robusthet og verdi.
Gjennom regnskapsloven § 3-3b hviskes skillet mellom compliance og bærekraft ytterligere ut. Sammen med § 3-3c, kom i 2013 også endringer i § 3-3b om plikt for børsnoterte foretak til å redegjøre for sine prinsipper om virksomhetsstyring. Som del av styrets beretning blir rapporteringen del av selskapets juridisk forpliktende kommunikasjon.
For selskap som har ambisjoner om vekst og å være attraktive partnere og investeringsobjekter, er det dermed fornuftig å måle og synliggjøre at de har kontroll på bærekraft og virksomhetsstyring. Da må de gjøre risikovurderinger innen de samme områdene.
I Berngaard ser vi jus som ett av flere verktøy. Bransjeforståelse og systematisk risikoforståelse hører med for å forstå klientenes virksomhet og sårbarheter. Vi bistår.
God styring trygger bedriftene i tilbudsarbeid og markedsføring, og reduserer sannsynligheten for dårlige nyheter. Negative overraskelser suger likviditet, kapital, oppmerksomhet, gjennomføringskraft og rekrutteringskraft.
For gründere, små- og mellomstore bedrifter krever det mindre å innarbeide gode rutiner som selskapet kan vokse med, og som gjør det mulig å dokumentere verdidrivende robusthet overfor banker, investorer, kunder og andre partnere.
