Utvikling:

254 BOLIGER: Prosjektet omfatter 254 boliger og et næringsareal på 2 200 kvadratmeter. I tillegg kommer hageanlegget på nesten 5 mål.

Byantikvaren fraråder å bygge inn bilhall i spektakulært prosjekt

– En nesten komplett fristillelse av bilhallen vil i praksis medføre at det øvrige nybyggeriet vil bli trangere, tettere og dårligere – og tvinge bort det nesten 5 mål store hageanlegget, mener Møller Eiendom.

Publisert

I mai skrev Estate Nyheter at Møller Eiendom vil transformere eiendommen Grenseveien 65-67 på Ensjø fra dagens bilvirksomhet til et fremtidig bydelsprosjekt med 254 boliger og et næringsareal på 2 200 kvadratmeter. I tillegg til leiligheter skal Møller Eiendom tilby spennende town-house boliger.

– Det tas sikte på å inkorporere den eksisterende, listeførte lagerhallen inn i det nye prosjektet, både av bevaringshensyn og som et potensielt spennende motiv på videreføring av industrihistorien på stedet – dog relatert inn i samtidens utbyggingskontekst på Ensjø, skrev Code Arkitektur i henvendelsen til Plan- og bygningsetaten (PBE).

Ikke fornøyd

Dette grepet er imidlertid ikke Byantikvaren fornøyd med. I en e-post til PBE skriver Byantikvaren at lagerhallen, som ble oppført for Brødrene Dahl i 1958, er karakteristisk for denne epoken, da det var det fokus på å bygge rasjonelle og effektive lagerbygninger.

– Mange bedrifter flyttet ut fra små tomter i sentrum til industriområdene i det tidligere Aker. Her var det god plass og mulig å bygge store lave lagerhaller som var tilpasset datiden nye redskap; gaffeltrucken. Dens løftehøyde og svingradius kunne være avgjørende for utformingen og bygningen, og en løftehøyde på 4 eller 5 meter var vanlig, skriver Byantikvaren.

Bilhallen i dag.

– Slik var det mulig å stable i høyden. En av årsakene til at haller med bølgetak eller buetak ble vanlig, er at buene er selvbærende og behovet for søyler ned i lokalet ble redusert. Dette var viktig for å få til effektiv intern kommunikasjon i bygningen. Transporten inn til hallen forgikk med lastebiler, og bygningen har store garasjeporter.

Kulturhistorisk verdi

Ifølge Byantikvaren har hele anlegget kulturhistorisk verdi som svært representativt, men det vil være krevende å bevare. Det er dermed kun hallen lengst vest (Møller bil) som er ført inn på Gul liste som bevaringsverdig.

Hallen er noe endret ved at felter med teglstein er byttet ut med glass. Dette ble gjort i forbindelse med at bygningen ble gjort om til bilbutikk. Byantikvaren påpeker at endringene ikke forringer hallens arkitektoniske verdier, og den er fortsatt lett lesbar som et karakteristisk bygg fra 1950- tallet.

– Skissematerialet som er oversendt til oppstartsmøtet, viser en innbygging av lagerhallen, noe som medfører at verneverdiene vesentlig svekkes. Byantikvaren fraråder dette grepet sterkt. Vi anbefaler at fasadene mot nord, vest og sør, i tillegg til den karakteristiske buede takflaten får stå utildekket, heter det i e-posten.

Byantikvaren er åpen for at det bygges inntil fasaden mot øst som i dag.

– Vi anbefaler for øvrig at ny bebyggelse ikke overstiger fem etasjer, og trappes noe ned mot den bevaringsverdige lagerhallen, skriver Byantikvaren, som vil vurdere å stille med eget alternativ dersom ikke verneverdiene ivaretas i nytt prosjekt.

Hageanlegget i fare

Jakob Krupka, direktør forretningsutvikling i Møller Eiendom, sier at de sammen med Code Arkitektur «etter beste skjønn har integrert den gamle bilhallen i nybygget, for å oppnå det enorme gårdsrommet, som vi mener blir avgjørende for bokvaliteten her, og som mange vil få glede av. Deretter har vi omkranset dette med en spenstig boligarkitektur og flere nye allmenne byrom».

– Vi respekterer Byantikvarens rolle, og håper at vi i den videre dialogen finner en løsning som sikrer kulturminneverdier, gir ny spennende arkitektur og tilfører kvaliteter til området for nye og eksisterende beboere. En nesten komplett fristillelse av bilhallen vil i praksis medføre at det øvrige nybyggeriet vil bli trangere, tettere og dårligere – og tvinge bort det nesten 5 mål store hageanlegget, sier Krupka.

– Vår ambisjon er at Nedre Valle-prosjektet skal evne å fange opp det store deler av byutviklingsdebatten i Oslo handler om; nye typologier og bevaring, store grøntarealer og byrom, samt tilpasset og nytenkende utforming. Dette er vårt beste forsøk. Vi håper at den foreslåtte transformasjonen, med de bokvalitetene det gir til helheten og Ensjø, vektes nøye opp mot enkelthensyn slik at det ikke går på bekostning av bl.a. parken i prosjektet.

Powered by Labrador CMS