MULIGHETER: Martin Rasch, Partner i Grape Architects, mener det er fullt mulig å teste en mer offensiv praksis i Oslo, med rett på byggesak, uten store lovendringer i første omgang.
– Rett på byggesak kan gi raskere boligbygging
Grape Architects-partner Martin Raschs mener man kan få til raskere boligbygging uten å gå på bekostning av kvaliteten.
Den nye PBE-lederen Vera Houck, som frem
til august 2025 var direktør for bolig- og prosjektutvikling i Boligbyggelaget
Usbl, utredet på vegne av Usbl rett før jul i fjor den tyske modellen Rett på byggesak.
Hun fant at aksbehandlingen i Tyskland normalt tar 3 til 6 måneder. Til sammenligning tar et normalt reguleringsløp
i Norge 3 til 6 år.
Partner i Grape Architects, Martin Rasch,
mener dette er et svært interessant spor som Oslo kommune bør ta på alvor.
– Denne rapporten treffer et helt sentralt
problem i norsk byutvikling akkurat nå. Vi bruker enorme ressurser på
reguleringsprosesser, også i prosjekter som i praksis ender med å tilpasse seg
eksisterende bebyggelse. Da er det grunn til å spørre om systemet vårt er godt
nok rigget.
Han viser til at rapporten beskriver den
tyske såkalte planerstatningsbestemmelsen (§34), som gjør det mulig å gå
direkte til byggesak dersom et prosjekt føyer seg inn i omgivelsene når det
gjelder bruk, volum, høyde og karakter.
Tydelige rammer
– Det interessante med denne ordningen er
at den bygger på grundige faglige vurderinger av stedet. I stedet for å måtte
lage en detaljreguleringsplan for hvert prosjekt, vurderer man om tiltaket
harmonerer med den eksisterende bystrukturen. Det er et prinsipp arkitekter
kjenner seg veldig godt igjen i, sier Rasch.
Han understreker at dette ikke handler om
frislipp, men om tydelige rammer.
– Dette er ikke «bygg hva du vil». Det er
snarere en skjerping av kravet om stedstilpasning. Prosjekter som bryter med
omgivelsene må fortsatt reguleres – men prosjekter som åpenbart passer inn, kan
behandles raskere.
Rasch mener Oslo kommune har mye å vinne
på å utvikle et tydeligere «rett på byggesak»-spor. Han viser til at Oslo har
store boligbehov og begrenset kapasitet i planapparatet.
– Hvis man kan frigjøre ressurser ved å la
en del prosjekter gå direkte til byggesak, kan kommunen bruke mer tid på de
komplekse planoppgavene der det virkelig er behov for politiske avklaringer og
bred medvirkning.
Han peker også på forutsigbarhet og tempo
som avgjørende faktorer.
– Langvarige reguleringsprosesser øker
risiko, kostnader og usikkerhet – noe som til slutt rammer boligkjøperne.
Erfaringene fra Tyskland viser at byggesaker kan avklares på måneder, ikke år.
Det er vanskelig å se hvorfor vi ikke skulle kunne oppnå noe lignende i Norge.
Arkitektonisk kvalitet
Mange frykter at det blir dårligere
arkitektonisk kvalitet dersom man får forenklede prosesser. Det mener Rasch er
en misforståelse.
– God arkitektur skapes ikke av lange
planprosesser, men av tydelige rammer og faglige vurderinger. Når innpassing i
eksisterende omgivelser blir hovedkriteriet, er det et viktig steg i riktig
retning. I tillegg kan det stilles faktiske høye krav til arkitektonisk
kvalitet, fortsetter Rasch.
Rasch erkjenner at mindre bruk av
reguleringsplaner også reiser spørsmål om medvirkning.
– Det er viktig å være ærlig på at
reguleringsplaner gir en annen type medvirkning enn byggesaker. Samtidig må vi
huske at tiltak som føyer seg inn i eksisterende bebyggelse ofte er mindre
konfliktfylte.
Han mener likevel dialog er avgjørende.
– Selv om det ikke alltid er formelle
krav, bør utbyggere og arkitekter ta ansvar for tidlig dialog med naboer og
lokalmiljø. Det handler om tillit og kvalitet i prosjektene.
Ifølge Rasch er det fullt mulig å teste en
mer offensiv praksis i Oslo, uten store lovendringer i første omgang.
– Hvis vi mener alvor med målene om
raskere boligbygging og mer bærekraftig byutvikling, må vi tørre å tenke nytt
om prosessene våre. Rapporten om rett på byggesak viser et svært interessant
alternativ – og jeg mener Oslo kommune bør gripe denne muligheten.