Balkongene som forsvant: Listhaug og NHO slår alarm om boligregelverket

Da FrP-leder Sylvi Listhaug og NHO-sjef Ole Erik Almlid besøkte JM Norges boligprosjekt Myrvoll Stasjon i Nordre Follo i starten av januar, var det for å se konsekvensene av dagens boligregelverk på nært hold. Resultatet er et prosjekt med over 800 boliger – men også et tydelig eksempel på hvordan tekniske krav, lange prosesser og kostnadsdrivende rekkefølgekrav kan svekke både kvaliteten og tilgjengeligheten i nye boliger.

Med TV 2 til stede ble prosjektbesøket brukt som utgangspunkt for en bredere kritikk av dagens rammebetingelser for boligbygging. 

Balkonger ofret i møte med TEK-krav

I JM-prosjektet på Myrvoll Stasjon måtte utbygger til slutt gi opp ambisjonen om balkong til alle leiligheter. Årsaken var krav i teknisk forskrift (TEK), særlig knyttet til dagslys og leilighetsorientering.

– Balkonger er en kvalitet vi vet at boligkjøpere sterkt ønsker seg. Likevel gjør kombinasjonen av dagslyskrav, krav til orientering og andre tekniske bestemmelser det svært vanskelig – og i noen tilfeller umulig – å bygge gode og arealeffektive boliger, sier regiondirektør i JM i Oslo, John Ivar Mejlænder-Larsen.

Han mener dagens regelverk i praksis motarbeider velprøvde boligtypologier.

– Det er paradoksalt at boligtypologier som har fungert godt i over hundre år, i dag ikke lar seg realisere på grunn av tekniske krav, understreker Mejlænder-Larsen, og viser til klassisk kvartalsbebyggelse slik vi kjenner den fra Frogner og Grünerløkka.

Infrastrukturkostnader veltes over på boligkjøperne

Et annet hovedpoeng under besøket var hvordan kostnader til offentlig infrastruktur i økende grad skyves over på utbyggerne – og dermed boligkjøperne.

– Infrastrukturbidragene er i mange tilfeller nesten like store som selve tomtekostnaden, slik som i Myrvoll-prosjektet. Tidligere ble en større andel av disse kostnadene dekket av kommunene, sier Mejlænder-Larsen.

Krav om finansiering av veier, rundkjøringer og gang- og sykkelveier trekkes frem som en vesentlig årsak til at nye boliger blir dyrere, særlig i pressområder rundt de store byene.

Tre grep for å få fart på boligbyggingen

Både NHO og Fremskrittspartiet mener det haster med forenklinger, og peker på tre konkrete tiltak som kan bedre situasjonen:

Kortere reguleringstid

I Oslo tar reguleringsprosesser i dag i snitt over 5,5 år. Ifølge beregninger bidrar dette til merkostnader på rundt 169.000 kroner per boenhet per år. Målet bør være en reguleringstid på maksimalt tre år.

Fjerne fordyrende rekkefølgekrav

Krav om at boligprosjekter skal finansiere offentlig infrastruktur presser prisene ytterligere opp. Slike investeringer bør i større grad være et offentlig ansvar.

Endre kvalitetskrav som virker mot sin hensikt

Dagens dagslyskrav ble trukket frem som et tydelig eksempel på regler som i praksis kan føre til mindre leiligheter, færre balkonger og dårligere arealutnyttelse – samtidig som boligene blir dyrere. Også ulik kommunal praksis for beregning av uteoppholdsareal skaper ifølge aktørene unødvendig usikkerhet.

Besøket på Myrvoll Stasjon illustrerer ifølge kritikerne et større strukturelt problem i norsk boligpolitikk: Et regelverk som i sin iver etter kvalitet og kontroll ender med å levere færre boliger, høyere priser – og i dette tilfellet, balkonger som aldri ble bygget.