Vestavind mot øst

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

?Kvinner eller kaos?Postkort på oppslagstavlentil finansbyråd Gro Balas

Vi snakker om milliardbeløp.Et par milliarder kroner. En skal sitte godt i det for å omtale slike uhorvelige penge- beløp på en så uanstrengt måte. Hvis man ikke er finansbyråd. Gro Balas får ?et par milliarder? til å høres ut som lommerusk. Temaet er budsjettrammene for oppgraderingen av Oslo øst, for ikke å snakke om Oslo indre øst. – Det haster. Indre øst har førsteprioritet. Dette området har de dårligste boforholdene, innbyggerne har den laveste inntekten og den dårligste utdanningen. Den ghettolignende opphopningen av etniske grupper er ikke bra. Det er fare for en eksplosjon om noen år, hvis vi ikke tar affære. Det er klart dette vil koste penger.Gro Balas bruker sterke ord når hun beskriver forholdene på østkanten i Oslo. Selv er hun oppvokst i et godt møblert hjem på beste vestkant, og var opprinnelig tiltenkt å lede familiebedriften Galleri Moderne Kunst. Den droppet hun til fordel for politikk, mann og barn. Hun er gift med utenriksminister Bjørn Tore Godal, sammen er de bosatt i Lillevannsveien i Holmenkollen. – Ikke Holmenkollen. Gråkammen, retter Gro Balas, og henviser oss dermed til en side- vei til Holmenkollveien. Selvfølgelig er hun vel vitende om at det ikke er politisk korrekt med en adresse på beste blazerblå vestkant når man vil ha respons på østkanten. Sønnen er flydd ut av reiret, og er bosatt på Günerløkka.Det er ikke første gang Balas tar i bruk sterke virkemidler for å skape engasjement. I 1994 fikk foreldrene til 11.000 barn mellom 12 og 15 år et brev om at barna deres var ansvarlig for tagging og hærverk for 60 mill- ioner kroner i året. Med brevet fulgte en regning på 5.456 kroner. Et stykke ned i brevet gikk det frem regningen ikke skulle betales. Rådhuset ble nedringt av sinte og forvirrede foreldre. Byrådet fikk kritikk, blant annet fordi innvandrerfamilier kunne ha vanskelig for å forstå at regningen var fiktiv. Balas kvitterte med å snurre i gang en reklame- film mot tagging. Filmen hadde så sterke virkemidler at Sverdrup Dahl kviet seg for å vise den på kino.Tagging skjer fremdeles. Men Balas fikk satt problemet på dagsorden, og straffene for slikt skadeverk er i dag vesentlig skjerpet. Noen har endog fått reelle kjemperegninger for å sette skriften på veggen.

Forfall

Den 22. mai 1814 red 27-årige Christian Fredrik over Vaterland bru. Han var nyvalgt konge etter Eidsvoll-møtet, og entret Christiania med pomp og prakt. Det var en fredelig liten by som skulle bli landets hovedstad. Bortsett fra Akershus festning var det lite som kunne minne om en by. Vaterland ble likevel regnet som en forstad. På midten av 1800-tallet var den nærmest småborgelig; i 1840 bodde det hele 187 personer på Vaterland med borgerskap som handlende, håndverkere og skippere. Men fattigfolk hadde også strømmet til forstadene. Forskjellen ble merkbar mellom øst- og vestkanten, og østkanten forfalt. Det har den gjort opp til våre dager. Oslo indre øst ble satt på den politiske dagsorden i 1994. Håkon Blankenborg, lederen av Blankenborg-utvalget, uttalte at det skulle være trygt å ferdes på Østkanten i løpet av ti år.– Uttalelsen falt for et par år siden, Gro Balas; nå begynner det å haste?– Javisst haster det. Trygt vil det aldri være noen steder. Men jo, jeg tror vi skal kunne greie å få skikk på Oslo øst rundt årtusenskiftet.– Kan du være litt mer spesi-fikk?– Boligstandarden skal bli bedre. Vi må endre på samferds- elsmønsteret. Kulturtilbudet må bli større. Utdanningsinstitusjon- ene skal bli flere og bedre, og vi må endre bosettingsmønsteret. – Hvordan skal du endre bosettingsmønsteret – skal du flytte folkegrupper?– Ja, det skal vi gjøre. Det er ikke spesielt sunt når skoler består av sytti til åtti prosent innvandrere. I dag ser vi at innvandrerne systematisk blir tapere. Dette blir dyrt på lang sikt. Derfor må virkemidlene være kraftige. Opplæringen for barna må bli bedre. Norskunder- visning må bli obligatorisk for alle. Skoleklassene må bli mindre. Samtidig vil vi stimulere innvandrer-næringslivet. Mange av innvandrerne er driftige, men de er ukjente med lover og regler. Vi vil hjelpe dem til å få til en stødig forretningsdrift, gjennom bistand til regnskap og regelverk. Det siste året har forøvrig antallet ?norskfødte? økt på Oslo indre øst. Det kan tyde på at tiltakene allerede virker, sier Balas ivrig.

Rett vest

Gro Balas synes ?ghetto? er et negativt ladet ord. Selv om hun, som hun selv sier, ?nesten bor i en ghetto selv, slik som jeg er omgitt av slektninger og venner i nabolaget?. Opphopningen av rusmis- brukere på østkanten synes hun heller ikke er særlig heldig. Uten å blunke tar hun til orde for å flytte hospitser og behand- lingsinstitusjoner til Oslo vest. – Det har vært gjort før. Med hell. Noen naboprotester var det. Enkelte mener at bolig- prisene vil synke med et hospits i nærheten. Det tror jeg er tull. – Kanskje vi kan flytte slike institusjoner til ditt nabolag?– Ikke noe problem, så lenge det ikke blir noen opphopning. Da er vitsen borte. Det er faktisk lokalisert en slik institusjon nede i Holmenveien. Jeg tviler på at det er så mange av beboerne i området som vet det. Det er i hvert fall ikke noe bråk fra klientene. Et par milliarder kroner er en del kroner. Store deler av beløpet er øremerket til opprusting av selve bebyggelsen. Finansbyråden konstaterer hode- rystende at flere av bygårdene nesten er i ferd med å ramle sammen.– Hele bebyggelsen må oppgraderes. De fattigste bor under elendige boforhold.– Skal du rive eksisterende bebyggelse eller bygge nytt?– Begge deler. Noe kan rives.– Og dermed terger du på deg de som synes vi skal verne gamle bygg?– Vel, i stor grad skal vi ta vare på den gamle bebyggelsen.– Og dermed terger du på deg økonomene, som vet at det er mest lønnsomt med nye bygg?– Som du ser, det er ikke en- kelt. Men et sted må vi begynne. – Skal staten og kommunen sponse all rehabilitering av gamle bygg?– Nei. Utgangspunktet er at ingen skal tjene eller tape på at vi går inn med midler. – Men du skjønner vel at noen vil spekulere i dette?– Ingen spekulanter skal tjene på en slik oppgradering. Alle må legge i sin del.– Men det er jo et faktum at mange eiere av gråbeingårder ikke vil rehabilitere, nettopp fordi de sett under ett tjener best på å ha bygget som det er. Hva om disse eierne ikke vil bidra med sin del?– Da får vi gå inn med mer penger…– Det vil altså være mulig å utnytte systemet?…- eller vi får kjøpe opp disse gårdene.– Mener du det?– Ja. Som sagt, det haster med Oslo øst. Vi kan ikke la oss hefte av slike hindringer.

Nasjonal

Tiltakene for indre-øst-planen er mange. Noen eksempler: Modernisering av Tøyen T-bane- stasjon. Tunnel under Rudolf Nilsens plass og ny Tøyen-tunnel. Fullføring av Tøyen kulturpark og ombygging av Tøyen-badet. En rekke nye barnehager. Mindre klasser i grunnskolene og flere undervisningstimer til fremmed- språklige. Spesiell satsing på Hersleb og Gamlebyen skoler, flere parkvakter for å øke sikker- heten. Ekstra satsing på helse- og eldreinstitusjoner. 2,2 milliarder kroner er den totale inve-steringsrammen. Det vil koste over 200 millioner kroner årlig å drive tiltakene.Balas snakker om et nasjonalt løft når østkanten skal oppgra-deres. Men hvordan har hun tenkt å få forståelse for milliard- investeringer i Oslo hos innbyggerne i utkant-Norge?– Det tror jeg går greit. Oslo består som kjent av mange innflyttere.– Til opprusting av Vaterland er det foreslått bevilget 30 millioner kroner. Innimellom budsjettpostene finnes det innslag som ikke akkurat berører begrepet boligstandard. Blant annet foreslås det bevilget over en halv million kroner til en statue, som til alt overmål skal plasseres midt ute i Akerselven?– Den er fin den, skal jeg si deg. – Med all respekt å melde, tror du ikke skattebetalerne vil synes dette er sløsing?– I den store sammenhengen er en halv million kroner lite penger. Oslo øst trenger også kulturelle monumenter. Ingen hadde sagt noe om noe slikt skulle plasseres på vestkanten. Den fordums galleristen er glødende opptatt av kunst, og ser gjerne at østkanten får sin del. Finansbyråden snakker varmt om de tre ?R-ene? – Rikskonsertene, Riksteatrene og Riksgalleriet, som hun ønsker plassert på Oslo øst. Det samme gjelder hovedbibliotek, kino, teaterhøyskoler, opera og utdanningsinstitusjoner. Gode, gamle kretsfengselet ønsker hun dit peppern gror, eller nærmere bestemt til Dikemark. – Oslo øst skal bli attraktivt. Jeg ser for meg strandpromenade, Akerselven skal opp og frem i lyset. Jeg ser for meg et yrende liv av positive kulturinstitusjoner.– Hva med de som bor på østkanten fordi det er billig å bo der?– Hvordan da?– Økt attraktivitet betyr også at inngangsbilletten for å bo på østkanten blir høyere?– Ikke nødvendigvis. Men OK, da får vi tre støttende til der også.– Skal du øke bostøtten og overføringene fra det offentlige?– Må vi det, så får vi gjøre det. På sikt – med økte tiltak for utdannning og bistand – håper vi selvfølgelig at folk kan real-isere seg selv, og ha råd til å greie seg selv.

Smarte byfolk

– Vi forventer også at NSB gjør sitt på østkanten, skyter Balas inn.– Har ikke de nok med å prøve å holde rutetidene?– Joda, men de har litt å svare for. Det er nok av plasser med rotete sporveismønster og områder som ligger brakk. Dette skal de få rydde opp i.Når Miljøbyen Gamle Oslo i sin siste visjon tegner opp bydelen om en del år er budskapet klart. Gjennomfartstrafikken skal vike for trivelig nærmiljø uten støv og eksos.– Spreng vekk trafikkmaskinen, sier nå jeg. Legg alt i tunnel. Støv- og eksosplagene er sterke på Oslos østkant. Kollektivtil-budet må bli bedre. Folk må lære seg å kjøre kollektivt til jobben.– Hvordan kom Gro Balas seg til kontoret i dag?– Du, jeg bor et stykke uten- for Oslo. Så jeg kjører bil. Men jeg kjører da ikke gjennom tettbygd strøk.Oslo øst-satsingen skal skje over flere år i samarbeid med staten, ved kommunalminister Kjell Opseth. Hans forgjenger, Gunnar Berge, fikk også denne varme poteten i fanget. Gro Balas er ikke særlig fornøyd med det arbeidet Berge gjorde.– Nei, det er jeg ikke. Jeg er veldig skuffet, sier Balas, og kaster et blikk ut av vinduet fra syvende etasje i rådhuset. Midt i synsfeltet har hun Oslo Plaza. Bymonumentet står rakrygget og skinnende; på østsiden ligger Vaterland, i dobbelt forstand i skyggen av hotellet. Som et vitnesbyrd om to forskjellige tidsepoker som har løpt fullstendig fra hverandre.Bak kontorpulten på finansby- rådens kontor, på oppslagstavlen, kan vi lese diverse meldinger: Et postkort med påskriften ?kvinner eller kaos?. Lenger ned en faksimile av et Dagblad-oppslag, hvor tabloiden konstaterer at byfolk er smartere enn folk fra bygda. – Hender det at du og Bjørn Tore handler på østkanten?– Jada. Det vil si, nå er ikke ikke Bjørn Tore noe spesielt glad i å handle. Men vi kjøper masse ingredienser til middagen i innvandrerbutikkene. Strøket har et unikt tilbud av slike forretninger.– Kunne du selv tenkt deg å bosette deg på østkanten?– Ikke i dag. Men om noen år, kanskje, når jeg blir lei av å pendle fra ytre vest.Den tidligere galleristen driver ikke spill for galleriet. Finansbyråd Gro Balas virker oppriktig glad i Oslo øst. Aldri har en oslopolitiker vist slik iver etter å få skikk på hovedstadens eldste bydeler. Det måtte østrogen til, så og si.

.