– På sparebluss
Norwegian Property har underinvestert i eiendommene sine, det medgir selskapet selv.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det var under seminaret i forrige uke om finansielle utsikter for næringseiendom at finans- og investeringsdirektør Svein Hov Skjelle (bildet) i Norwegian Property (NPRO) erkjente at det børsnoterte eiendomselskapet ikke hadde investert nok i eiendomsmassen.
– Våre eiendommer har i en viss tid vært preget av begrenset forvaltning, de har gått på sparebluss, sa Hov Skjelle under en paneldebatt.
De manglende investeringene i eiendommene var en gjenganger i DNB-analytiker Simen Mortensens analyser av NPRO for to år siden.
”NPRO bruker marginalt med penger på vedlikehold og oppgraderinger, og vi ser dette som en risikofaktor i det lange løp”, skrev blant annet Mortensen i mars 2010 i en selskapsoppdatering.
NPRO konkluderte selv høsten 2010 ved salget av Norgani-kjeden at de måtte investere tungt. Det gjaldt særlig i det nåværende hovedbygget til DNB på Aker Brygge, Middelthuns gate 17 på Majorstuen, som NPRO valgte å selge, samt Drammensveien 134.
NPRO kunngjorde i august 2011 at de skal investere inntil 2,25 milliarder kroner i perioden 2012-2015, hvorav inntil 1,5 milliarder på Aker Brygge.
Hov Skjelle berørte også den finansielle siden til NPRO. Selskapet refinansierte i april 2011 lån for nærmere 10 milliarder kroner. I ettertid var dette en vellykket timing, med tanke på marginutgangen i høst.
– Vi forsøkte ved refinansieringen i fjor å få til så lang marginbinding som mulig, fortalte Svein Hov Skjelle.
Han trakk frem at den høye belåningen har hemmet selskapet. Nå er NPRO nede på en låneandel – loan to value – på under 60 prosent.
– Å ha 80 prosent belåning og to års løpetid på lånene, er vanskelig å forene med å være en industriell aktør. Finansiell handlefrihet og forutsigbarhet er det viktigste for oss. Det nytter ikke å prøve å “time” markedet sånn som det er nå, man bør heller velge sikkerhet, sa Hov Skjelle.
– Ved å være langsiktig industrielt og kortsiktig finansielt, er risikoen for at det går galt veldig stor. Men vi hadde i fjor høst en del aksjonærer med kortere tidshorisont som ønsket en høyere belåning, fortsatte han. Disse aksjonærene trodde nedgangstidene nå var over, som de mente forsvarte en høyere låneandel.
