PBE-sjefen svarer: Utvikling i hele Oslo

Kronikkforfatter Vera Houck er etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten

I en kronikk fra 19. oktober uttrykker Maren Bjerkeng og Mansoor Hussain fra Aspelin Reitan bekymring for at den nye kommuneplanens arealdel vil begrense utviklingen i deler av byen. Vi i Plan- og bygningsetaten kan betrygge dem om at det slett ikke er tilfellet.

Ja takk, begge deler

kronikk

Osteklokke over Oslo?

I forslaget til ny kommuneplan er det pekt ut 70 utviklingsområder i Oslo. Dette er områder for stor endring og vekst, altså en betydelig grad av transformasjon og fortetting. Men, dette betyr ikke fravær av utvikling i resten av Oslo. Byen skal også utvikles gjennom rehabilitering, ombygging, bruksendringer, påbygg og mindre fortettingsprosjekter.

Oslos identitet henger tett sammen med det bygde miljøet. Gjennom arkitektur og kvartalsstrukturer leser vi byens og vår egen historie. Stillstand har aldri preget Oslo, og skal heller ikke prege byen i fremtiden. Men i noen områder vil utvikling som spiller på lag med historie og særpreg, bidra best til byen vi trives i.

Raskere prosesser

Oppdraget fra vår byråd er krystallklart. Vi skal utnytte mulighetene regelverket gir til å skape enklere og raskere byggeprosesser. I planen legges det opp til færre tidkrevende planprosesser, blant annet med mål om at flere prosjekter skal kunne behandles direkte som byggesak. Dette gjelder særlig prosjekter som innebærer transformasjon og gjenbruk av eksisterende bebyggelse.

Kommende endringer i regelverket vil bidra til at denne arbeidsformen i større grad vil prege hvordan vi arbeidet med byutvikling. I Kommunal- og distriksdepartementet jobbes det nå med en endring i plan- og bygningsloven som skal legge til rette for å hoppe bukk over plansaker og gå rett på byggesaker, der det er hensiktsmessig. Oslo kommune er en pådriver for denne lovendringen.

Planer, men bare der det trengs

Det vil fremdeles være behov for planer i større utviklingsområder, for å skape helhet, trygghet og forutsigbarhet. Reguleringsplaner vil blant annet ivareta behovet for sikkerhet mot flom og skred og sikre at kommunen oppfyller nasjonale krav. Men, for å bidra til smidige prosesser er det foreslått unntak. Kort forklart betyr dette at saker som er egnet til å behandles "rett på byggesak", kan unntas plankravet.

Noen prosjekter må fortsatt reguleres. Det gjelder særlig større tiltak med vesentlige virkninger for omgivelsene eller behov for ny infrastruktur. Dette er i hovedsak de samme typene saker som også i dag krever planbehandling.

Målet er kort og godt å skape en mer forutsigbar, trygg og bærekraftig utvikling, samtidig som vi legger til rette for den løpende byfornyelsen som skjer bygg for bygg, gate for gate og område for område over hele Oslo.