Grunnbokens troverdighet
Norsk Eiendomsinformasjon AS har kommet med en oppdatert utgave av Tinglysningshåndboken. Boken erstatter utgaven Tinglysning fra 1992. NæringsEiendom vil i tiden fremover presentere utdrag fra boken, med særlig vekt på faguttrykk og opplysninger som er til nytte for aktører innen eiendom. I neste utgave: Negativ troverdighet
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Med positiv troverdighet menes at man skal kunne stole på at det som står i grunnboken er riktig.Som med alt annet, kan det skje feil også med opplysninger til grunnboken. Det mest praktiske er at det kan forekomme at et dokument blir innført i grunnboken på uriktig måte, f.eks at en pantobligasjon blir innført med for lavt pålydende. Bestemmelsen omhandler også den situasjon at et dokument i det hele tatt ikke blir innført. Dette er dog ikke særlig praktisk etter innføringen av elektronisk grunnbok. Som følge av de kontrollordninger man har ved tinglysningen, forekommer feil i alminnelighet sjelden, og feil som får konsekvenser oppstår i særdeleshet svært sjelden. Hvis en feil har oppstått kan det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere tinglyst rettserverv ved avtale, såfremt erververen av den senere tinglyste rett har vært i god tro. God tro betyr i denne sammenheng at erververen ikke kjente til den feilaktig registrerte (eller manglende) rettsstiftelsen, og heller ikke hadde rimelig grunn til å kjenne til den.Et dokument som sendes til tinglysning kan tilsynelatende se ut til å være i skjønneste orden, og oppfylle alle krav loven stiller. Likevel kan det være ugyldig. Dette fordi det f.eks ble opprettet under tvang, eller det er forfalsket. Gjennom bestemmelsene sikres langt på vei tredjemann som har bygd på grunnbokens troverdighet: «Overfor den som har tinglyst en rett har ervervet med innehaveren av grunnbokshjemmelen, og som var i god tro da innføringen i dagboken fant sted, kan den innsigelse at grunnboken skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende».
Eksempel:
Overfor person A som har kjøpt en eiendom av person B og fått tinglyst sitt skjøte på denne, kan som hovedregel ikke person C hevde at B har fralurt ham eiendommen og kreve den tilbake fra A. Bestemmelsene skiller imidlertid mellom de såkalte sterke og svake ugyldighetsinnsigelser, og det er de svake ugyldighetsinnsigelser som sjelden ikke kan påberopes. Det er gjort unntak for sterke ugyldighetsinnsigelser, nemlig grov tvang, falsk eller forfalskning eller mindreårighet hos den som har utstedt dokumentet. Slike ugyldighetsinnsigelser kan gjøres gjeldende mot tredjemann som har vært i god tro.
