Grunnbokens troverdighet, del II

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Med negativ troverdighet menes at man skal kunne stole på at det ikke hviler andre heftelser på eiendommen enn det som fremgår av grunnboken.Dette fremgår ikke direkte av tinglysningsloven, men indirekte gjennom §§ 20 – 22. Hovedregelen er § 20. Den regulerer egentlig prioriteten mellom flere rettsstiftelser. Det følger av denne bestemmelsen at den som har ervervet en rettighet i eiendommen i god tro, ikke trenger å respektere andre rettigheter i eiendommen som ikke fremgår av grunnboken den dag han får sin rett tinglyst. Dette innebærer videre at rettigheter som ikke er tinglyst må stå tilbake for hans rett, likeså dersom de som måtte være tinglyst på et senere tidspunkt (senere dag).I korthet kan man uttrykke det slik: Først i tid, først i rett.Heller ikke den negative troverdigheten er gjennomført fullt ut. For rettsstiftelser tinglyst samme dag er bestemt at deler prioritet. Imidlertid går utlegg og arrestforretninger foran frivillige rettstiftelser tinglyst samme dag, jfr. § 20 annet ledd.Videre finner man i § 20 den selvsagte regel at det er bare den som har vært i god tro, med hensyn til eldre ikke tinglyste rettigheter, som kan påberope seg § 20. Med god tro menes at vedkommende ikke kjente til eller burde kjent til den aktuelle rettighet.Det må også nevnes at endel rettsstiftelser og rettigheter er av en slik art at de har rettsvern uten tinglysning. Av slike legalpanterettigheter (eiendomsskatt/avgifter) og oppsigelige bruksretter for inntil tre måneder som er tiltrådt. Selv den som har ervervet tinglyst rettighet i eiendommen i god tro må respektere slike rettigheter.Det er grunn til å påpeke at begrensingene i den positive og negative troverdighet har liten betydning i praksis. Det må mer ses på som sikkerhetsventiler. Det offentlige påtar seg kostnadene, dels for å unngå en massiv kontroll fra tinglysningsdommerens side, og dels for å rette opp åpenbare urimeligheter.