Politikerne stopper flere byggeprosjekter

– Hvis ikke politikerne tar dette på alvor, vil enda flere bli stående utenfor boligmarkedet, hevder Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding.

Ifølge Obos viser en opptelling av hvordan partiene i bystyret stemmer i byggesaker at R, V og KrF oftest sier nei til bygging av nye boliger i Oslo. Desidert færrest boliger hadde det blitt om R fikk bestemme alene. Ap, MDG og SV vender oftest tommelen opp. De har stemt ja til åtte av ti boliger, tett fulgt av H og Frp.

LES OGSÅ: Bonum og Fram utvikler sammen

Obos har gått gjennom alle reguleringssaker i bystyret de to siste periodene. Kartleggingen viser at politikerne fra november 2011 til og med juni i år har behandlet 200 reguleringssaker. Hvis politikerne hadde sagt ja til alle reguleringsforslag kunne dette gitt 22.768 nye boliger.

– Resultatet er at ja til knappe 9.500 nye boliger i siste periode betyr 2.200 færre boliger enn det som var reguleringspotensialet. I forrige bystyreperiode ble det ja til nesten 11.000 boliger. Da sa politikerne ja til de fleste boligene det ble stemt over, melder boliggiganten.

Obos regner ikke med vedtatte områdereguleringer da disse i all hovedsak må gjennom fulle detaljreguleringsprosesser før de kan bebygges.

LES OGSÅ: Flere og flere sekundærboliger

Samtidig øker viser tall fra SSB at det i fjor ble 5.200 flere husholdninger i hovedstaden. Ved inngangen til 2019 var det over 18.200 flere husholdninger her enn ved inngangen til 2015. I 2018 ble det fullført 4.200 boliger i Oslo, en byggetakt det blir vanskelig å opprettholde framover. Allerede i 2020 forventes antall fullførte boliger å reduseres til anslagsvis 2500 boliger.

Sittende byrådsleder Raymond Johansen gikk i 2015 til valg på å doble boligbyggingen, og lovet å øke både reguleringstakten og få ned saksbehandlingstiden da han tok over roret.

Gjennomgangen av reguleringssakene viser at han ikke har lykkes.

– Hvis ikke politikerne tar dette på alvor vil vi oppleve at enda flere blir stående utenfor boligmarkedet. Vi registrerer politikerne så langt i denne valgkampen har hatt lite fokus på viktigheten av bolig som et sentralt velferdsgode, påpeker Siraj.

LES OGSÅ: Kommunen vil ikke betale prisen det koster

Det sittende byrådet i Oslo varslet tidligere i år nye tiltak som kan gjøre det lettere for flere å komme inn på boligmarkedet.

− Vi applauderer alle nye virkemidler som gir en enklere vei til egen bolig. Byrådets forslag til tiltak er spennende, og viser ambisjoner. Samtidig må politikerne ta inn over seg at det viktigste tiltaket er at det reguleres nok tomter til å dekke det store behovet for flere nye boliger i årene framover, sier Siraj.

Obos´ gjennomgang viser at politikerne får for få reguleringsforslag på bordet i forhold til behovet, og i tillegg sier de nei til en del boliger. Resultatet etter behandling i bystyret er at det blir godkjent langt færre boliger enn folk i byen trenger. Kommuneplanen sier at byen trenger i gjennomsnitt 4.000-5.000 boliger årlig fram mot 2030.

− Høyst sannsynlig blir det ikke bygd nok til å dekke behovet, dermed kan vi få en prisvekst som gjør det vanskelig for enda flere å kjøpe egen bolig, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i Obos.

Hun forteller at for høye bygg er den vanligste grunnen til at politikerne stemmer nei i reguleringssaker. Og politikerne har hatt flere innsigelser til byggehøyder i denne bystyreperioden enn i forrige.