Gleder seg over max to seksjoner

I dagens eierseksjonslov er det forbud mot å kjøpe mer enn to seksjoner i et sameie, men regelen er lett å omgå. Det førte til at Norske Boligbyggelag (NBBL) fremmet et konkret lovforslag i 2014 som skulle hindre omgåelser. Kommunal- og forvaltningskomitéen på Stortinget avga sin innstilling om endringer i eierseksjonsloven 14. mars, og lovforslaget går nå mot å bli vedtatt av et enstemmig Storting.

– Dette er en seier for både eierlinjen og demokratiet i boligsameiene. Det er gledelig å se at det når går mot at Stortinget går inn for å skjerpe bestemmelsen slik at forsøk på omgåelse blir vanskelig og økonomisk risikabelt, sier direktør Henning Lauridsen for interessepolitikk og jus i en pressemelding.

Regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to seksjoner i et sameie bidrar til å spre eierskapet til boliger og dermed at flest mulig kan bli eiere av egen bolig. I tillegg har det betydning for demokratiet i sameier.

– Dersom en investor hadde hatt muligheten til å kjøpe mer enn halvparten av seksjonene, kunne vedkommende tatt kontrollen i sameiet ved å peke ut styret og dominere årsmøtet, noe som har skjedd i praksis i flere sameier, påpeker Lauridsen.

I tillegg tenker en investor og en beboer forskjellig. En beboer kan ønske seg balkong fordi det er hyggelig. En investor vil neppe ønske at det blir ført opp en balkong med mindre det gir en tilfredsstillende avkastning.

I flere år har NBBL arbeidet for at det skal settes en konkret grense for hvor mye korttidsutleie som er lovlig. NBBL er derfor fornøyd med at det nå går mot at Stortinget setter en klar grense for hvor mye korttidsutleie en eier kan drive med i et boligsameie. Formålet er å hindre at profesjonelle aktører driver leilighetshotell i eierseksjonssameier.

– Dagens uklare regler skaper uforutsigbarhet og unødvendige konflikter, sier Lauridsen.

Airbnb på 60 dager

NBBL mener imidlertid at 90 dager i året er for mye fordi det kan få uheldige virkninger for bomiljøet, og har derfor gått inn for at grensen settes ved 60 dager. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV støter dette.

– 60 dager tilfredsstiller det behovet en eier har til å kortidsutleie sin egen bolig i løpet av året. I følge Airbnb leier den gjennomsnittlige norske brukerne ut boligen sin 25 dager i året, forklarer Lauridsen.

En grense på 90 dager fører til at Norge får de mest Airbnb-liberale reglene i Skandinavia. I Danmark er grensen 30 dager, men øker til 70 dersom utleieplattformen rapporterer utleien til skattemyndighetene. I Sverige fører eier- og boligstrukturen til at det er liten forekomst av korttidsutleie i den kollektive bebyggelsen. Eierseksjoner har aldri slått an, og resten av markedet består av borettslag og utleieboliger der utleie krever tillatelse i hvert enkelt tilfelle.

I borettslag innføres det en grense for korttidsutleie på 30 dager. Dette er i samsvar med NBBLs lovtolkning.

– Det er en fordel å få en klar grense i loven. Det vil skape forutsigbarhet og hindre diskusjon om hvor grensen går, understreker Lauridsen.

Etterlyser regler for hyblifisering

I 2017 var NBBL med på å spille inn et konkret forslag til lovendring som skal bidra til å gi sameiene mulighet til å påvirke ombygging av boliger til mange utleiehybler.

– Omfattende hyblifisering, for eksempel at en fireroms leilighet blir i utleiehybler, skaper problemer for bomiljøet og kan føre til at sameiet blir påført kostnader de andre sameierne må betale, forklarer han..

I innstillingen viser Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til at regjeringen, til tross for pålegg fra Stortinget, ikke har kommet med noe forslag om å begrense hyblifisering.

Høyre, Fremskrittspartiet og KrF viser til at regjeringen fortsatt arbeider med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2017 om regler for hyblifisering, og at tiltak mot hyblifisering er et punkt i regjeringens politiske plattform.

– Det er grunn til å være utålmodig. Det har gått nesten to år siden Stortinget ba regjeringen lage regler i eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven. Reglene burde vært klare nå. I tillegg er det viktig at det ikke bare kommer regler i plan- og bygningsloven. Dette vil hjelpe sameiene i liten grad, da bygningsmyndighetene i kommunen ikke er interessert i spørsmål som har med bomiljø eller kostnadsfordeling å gjøre. I tillegg vil sameiene være prisgitt kommunenes evne og vilje til å gjøre noe med saken, avslutter Henning Lauridsen.