Ukens Tips: Eiendomsselskaper med flere aksjonærer
Dersom man erverver mindre enn 100 % av aksjene i et eiendomsselskap, må man i ulike sammenhenger forholde seg til de øvrige aksjonærene. I dette tipset ser vi nærmere på hvilke flertallskrav som gjelder ulike beslutninger som skal fattes i eiendomsselskaper som er organisert som aksjeselskap.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Den mest sentrale terskelen er 50 % grensen. I henhold til aksjeloven § 5-17 er utgangspunktet et krav om tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer på generalforsamling. Har en aksjonær mer enn 50 % av stemmene vil aksjonæren kontrollere valg av styre, utbetaling av utbytte og godkjennelsen av avtaler av noe omfang mellom selskapet og aksjonærene.
Den andre viktige terskelen knytter seg til beslutninger som innebærer vedtektsendringer. Slike beslutninger krever to tredjedels flertall. Dette innebærer at en aksjonær som kontrollerer mer enn en tredjedel (33,34 %) av aksjekapitalen kan forhindre vedtektsendringer. Dette gjelder for eksempel kapitalutvidelser og kapitalnedsettelser, fusjon og fisjon, endring av selskapsnavn, selskapets formål, samt opphevelse av forkjøpsrett og krav til styresamtykke når det omsettes aksjer i selskapet. Dertil kommer beslutning om selskapets kjøp av egne aksjer.
Den tredje terskelen knytter seg til reglene om tvangsinnløsning. Dersom en aksjeeier eier eller kontrollerer minst 90 % av aksjene og stemmene i et selskap kan hovedaksjonæren tvangsinnløse de øvrige aksjonærene. Til gjengjeld har minoritetsaksjonærene en tilsvarende rett til å kreve seg innløst.
Den fjerde terskelen man bør være oppmerksom på er 10 % eierskap i aksjekapitalen. Aksjonærer med slikt eierskap kan blant annet kreve innkalling til ekstraordinær generalforsamling og gransking av selskapet.
På grunn av ovennevnte flertallskrav kan det være hensiktsmessig å inngå en aksjonæravtale hvor det for eksempel avtales at hver av aksjonærene skal kunne utpeke et bestemt antall styremedlemmer som alle forplikter seg til å stemme på ved styrevalg. Videre kan det legges føringer for utbyttepolitikken, samt etableres forpliktelser knyttet til fremtidige kapitalforhøyelser, forkjøpsrett, styresamtykke, salgstrigger etc.
Et annet verktøy i en maktfordelingsstrategi kan være å etablere aksjeklasser i vedtektene. Et eksempel på dette er der hvor en aksjeklasse gis relativt flere stemmer enn en annen aksjeklasse. Aksjeklasser kan også gjøres uten stemmerett, og en aksjeklasse kan ha fortrinnsrett til utbytte, mens en annen kan ha restriksjoner med hensyn til utbytte. I denne sammenheng er det viktig å være oppmerksom på at enkelte beslutninger (så som vedtektsendringer) i tillegg til krav om tilslutning fra to tredjedeler av de stemmeberettigede aksjene også krever tilslutning fra to tredjedeler av den fremmøtte aksjekapital. En aksjonær med aksjer uten stemmerett kan således stoppe en beslutning som innebærer vedtektsendring.
En vedtektsregulering er direkte bindende for styret. Beslutninger i strid med vedtektene er ugyldige, mens sanksjonen mot brudd på en aksjonæravtale normalt vil være erstatning. Når det gjelder beskyttelse av strategiske posisjoner, gir derfor vedtektene bedre vern enn aksjonæravtaler.
I mange strukturer velger man å ha et holding- og et eiendomsselskap. Aksjonærtvister på holdingselskapsnivå trenger da ikke å påvirke forvaltning og salg på eiendomsselskapsnivå.
—————Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.
Gøran Mjelde Aarvik er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.
Filip Truyen er partner i Wikborg Rein og professor II dr. juris ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Han er tilknyttet firmaets virksomhetsgruppe Corporate.
Foto: Erik Burås/StudioB13
