Høljregn og vanninntrenging på privat eiendom og bedrifter i juli og august i fjor ødela for over 230 millioner kroner ifølge tall fra Finans Norge.
I 2021 lå skadene i samme periode på rundt 90 millioner kroner.
– Det er først og fremst i sommermånedene folk får kjelleren full av vann etter kraftig regnvær. Særlig byer og tettsteder på Østlandet og Sørlandet er utsatt, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.
Store asfaltflater og bygninger i tettsteder og byer gjør det ofte vanskelig for vannet å finne sine naturlige veiene.
– Ved styrtregn er vannmengdene så store at hverken bakken, bekker eller avløpssystemer klarer å ta unna alt. Dermed ender det i kjellere, poengterer han.
Over en halv milliard i skader
6. august 2016 høljet regnet ned over Asker, Bærum og deler av Oslo i flere timer, og det ble vannskader for mellom 500 og 600 millioner kroner. Hundrevis av kjellerleiligheter og kjellerstuer ble totalskadd, mange biler ble ødelagt.
Over 4.000 eiendommer ble berørt, og mange boliger fikk store vannskader den dagen.
– Med ekstremvær er det lurt å være litt ekstra på vakt. Selv om vanninntrenging i kjelleren er dekket på boligforsikringen, har jeg til gode å møte noen som synes det har vært en ålreit opplevelse, sier Clementz.
Bekymret for attraktive tomter
Mange næringsbygg er ikke godt nok beskyttet mot vannskader, selv om mange utviklere og eiere er mer bevisste på dette enn boligeiere.
– Det bekymrer oss at attraktive næringseiendommer ofte ligger nær vann, for det kan bli virkelig ille når det bygges langs vassdrag som kan få høy vannstand etter vårflom og styrtregn. Dette er noe utviklere, eiere og kommuner bør tenke mer over, for å ta høyde for slike hendeler. Klimautfordringene er ikke noe som kommer, vi står midt oppi dem. Å bygge på slike tomter er fint og det gir flotte navn som Brygga og Elvebredden, men mye vann i disse områdene skaper utfordringer for både nye og eksisterende bygg, påpeker han.
Clementz forklarer dette med at eksisterende infrastruktur på slike steder kan være av det eldre slaget og som med nybygg dermed blir belastet til yttergrensen av hva det tåler.
– Mye vann i avløpsnettet kan dermed føre til tilbakeslag, det vil si at en blanding av vann og kloakk fyller opp kjellere. Mye regn skaper utfordringer også med overvann over terrenget. Med en gang været går utenfor normalen som for eksempel en 50-årsflom blir spillereglene endret, poengterer han.
Lærer av erfaring
If synes det er bra bevissthetene rundt disse utfordringene har blitt mye bedre i flere kommuner de seneste årene.
– Men det er veldig store sprik mellom de beste om resten i det å håndtere klimautfordringer som ekstremvær, flom og ras. Det som går igjen er at de kommunene som har opplevd slikt er ofte best på tiltak. Vi har kartlagt kommuner i et par omganger, og vi ser at Bærum, Drammen, Oslo og Gol kommer høyt opp. De har virkelig fått føle på kroppen hvilke konsekvenser slike hendelser gir, sier Clementz.
Han presiserer at konsekvensene ofte handler om langt mer enn skader på selve bygninger og eiendommer.
– Ringvirkningene av vannskader kan bli store og langvarige med for eksempel stengte lokaler og folk som må være borte fra jobben i ukesvis, ødelagte varelagre og biler som ikke kan brukes mer.
Forebygging er bedre enn reparasjon
De beste kommunene er gode på å kartlegge svakheter, og Sigmund Clementz trekker spesielt fra Drammen:
– Der hart de gjort datamodelleringer av terreng i tillegg til store gravearbeider. Kommunen vet akkurat hvilke hus som blir hardest rammet når Drammenselva stiger - et veldig bra arbeid. Bærum har gjort mye av det samme, der jobber de blant annet med å separere avløp og overvann i to ulike ledningsnett. Da minimerer de muligheten for tilbakeslag og øker kapasiteten for regnvann. Dessuten har de åpnet en bekk som før lå i rør, forklarer han.
At slike grep er dyrt, ender med høyere kommunale utgifter og skattetrykk, trenger ikke nødvendigvis å være negativt for folk, mener han.
– Jeg påstår at det for innbyggerne er bedre at slike tiltak finansieres over skatteseddelen enn å stå med møkkete vann til livet i oversvømte kjellere. Kommuner stiller i større og større grad krav til utbyggeren når det gjelder overvannshåndtering. Skal man bygge et næringsbygg i Oslo eller Bærum krever kommunen kanskje et grønt tak, at du kan dokumentere god drenering, eller å håndtere overvann via fordrøyningsbasseng. Dette handler ikke om bare store avløpsrør, men mange tiltak som kommuner og utbyggere gjør. Det er mye bedre å forebygge enn å måtte rette opp store skader i etterkant, poengterer han.
Clementz trekker også frem at utbyggere har blitt mye flinkere enn før, og at det i tillegg finnes høy kompetanse hos rådgiverne når det gjelder å bygge grønt og innen skadebegrensning.
– Inntrykket er at bevisstheten rundt dette er stor. Både fordi de tenker bærekraft og fordi de vet at bygget skal fungere uten for store hickups for dem som kjøper seg inn eller leier, påpeker han.
Forsikringsselskapene sjekker eiendommer
Enn så lenge har ikke forsikringsbransjen begynt å stille krav til utbyggere om for eksempel minimumsavstand til ei elv, men de har risikoingeniører som jevnlig gjennomgår anlegg. Det vil si at de sjekker alt fra kjøpesentre til prosesseringsanlegg.
– Ingeniørene går gjennom hele bygningsmassen og områdene rundt. De har et stort fokus på brannsikring, men i større og større grad ser de også på overvann og naturfarer. Så går de systematisk gjennom funnene sammen med eierne. Vi er veldig bevisste på å gi eiendomsbesitterne gode råd, sier han.
Et svakt punkt i mange bygninger er parkeringskjelleren, både i rene boligprosjekter og i kombinasjon næringsarealer. Clementz tar oss igjen med til Bærum.
– På Bekkestua alene har det i alle fall vært to vanninntrengninger i parkeringskjellere der, og der de har gjort tiltak i etterkant for å håndtere regnvann. I det ene tilfellet ble 27 biler totalskadd, og det lærte de av, slutter kommunikasjonssjefen i If.
