TILBAKE TIL NORMALEN: Nejra Macic tror vi er tilbake til normalen igjen i løpet av andre halvår. Foto: Per Martin Haaheim
TILBAKE TIL NORMALEN: Nejra Macic tror vi er tilbake til normalen igjen i løpet av andre halvår. Foto: Per Martin Haaheim

Tror ikke boligprisene vil falle mye

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror at stopp på tilbudssiden, i kombinasjon med et sterkt rentekutt, vil hindre et stort fall i boligprisene.

Publisert Sist oppdatert

– Det er større usikkerhet i boligmarkedet enn noensinne, men det er også noen lyspunkter. Renten er historisk lav, og alle som ikke blir permittert eller går ned i inntekt, får bedre kjøpekraft, sier Macic.

De som opplever inntektstap, får et plaster på såret gjennom rentekuttet, selv om det ikke er nok til å kompensere tapet fullt ut.

– På kort sikt blir det mange færre omsetninger, og da burde ikke prisene på disse boligene falle så mye. Vi tror at stopp på tilbudssiden, i kombinasjon med et sterkt rentekutt, vil holde hindre et prisfall. Samtidig tror vi at andre halvår er tilbake til normalen igjen, sier Prognosesenterets sjeføkonom.

Les også: Tror staten tar ansvar for boliglån

Hun påpeker at det hele startet med en helsekrise, som nå er blitt til en økonomisk krise.

– Myndighetene har trykket på en AV-knapp, men den bakenforliggende etterspørselen er der. Når vi trykker på knappen igjen, vil mye kunne være tilbake til normalen innen kort tid. Eksempelvis var det svært sterk økonomisk vekst etter Spanskesyken. Jeg kan ikke se for meg at etterspørselen etter varer og tjenester ikke skal komme tilbake igjen. Ja, noen bedrifter vil gå konkurs og kommer aldri tilbake, men mange av disse ville nok ha gått konkurs uansett, mener hun.

Hva tenker du om tiltakene som er gjennomført i Norge?

– Det er mange anerkjente fagpersoner som støtter den svenske modellen, og der står råd fra helsemyndighetene sterkere. Våre egne helsemyndigheter frarådet å stenge alle skoler og barnehager, likevel valgte politikerne å gjøre det. Jeg tror de norske politikerne er blitt påvirket av den danske statsministeren, som innførte omfattende restriksjoner, sier Macic.

Hun viser til at tiltakene som ble iverksatt i Norge 12. mars, viste seg å ha en prislapp på 280 milliarder kroner ifølge beregninger gjort av Finansdepartementet.

– Dette ble iverksatt uten at politikerne hadde regnet på det på forhånd. Jeg skjønner at myndighetene må agere raskt, men her har det gått veldig fort i svingene. Kanskje fantes det andre tiltak som hadde like sterk smittevernseffekt, men ikke så sterk negativ økonomisk effekt, sier hun.

Les også: Ser etter nye måter å tjene penger på

Prognosesenteret har også kontor i Stockholm, og der er de nesten i en normalsituasjon.

– De blir sjokkert når de hører hvordan vi har det i Norge, forteller hun.

Regjeringen og Stortinget følger danskene i det helsepolitiske, men ikke i det næringspolitiske. Hva tenker du om at danske bedrifter får direktestøtte fra staten for å dekke sine tap, mens norske bedrifter må ta opp lån av staten?

– Det er overraskende at norske bedrifter må bygge opp mer gjeld for å komme seg ut av denne krisen. Jeg tror denne kortsiktige økonomiske bremsen kan føre til at noen bedrifter på lengre sikt vil slite med å betjene den økte gjelden, svarer hun.