Spektakulære bygg: De futuristiske kapslene var langt forut for sin tid

Bolig- og kontortårnet i det eksklusive Ginza-distriktet i Tokyo, var verdens første eksempel på kapselarkitektur som ble bygget for permanent bruk. Men etter 50 år som et helt unikt prosjekt var det imidlertid game over for Nakagin Capsule Tower.

Alt startet med gjenoppbyggingen av japanske byer etter andre verdenskrig, og det var der det arkitektoniske uttrykket metabolisme oppsto og levde i et par tiår til utpå 1970-tallet. Ordet beskriver prosessen med å opprettholde levende celler. Unge japanske arkitekter brukte begrepet i sin tro om hvordan byutvikling skulle etterligne levende vesener. Metabolistene mente nemlig at byer og bygninger ikke er statiske enheter, men stadig skiftende og organiske. Godt påvirket av marxistisk teori og naturfilosofi, arbeidet de japanske metabolistene rundt ett kjerneprinsipp: Det bygde miljøet skulle speile naturlige organisme og bygninger skal kunne vokse som planter gjør, for hele tiden å utvikles etter behovene til innbyggerne.

De hadde imidlertid relativt liten reell innflytelse, og bare få av prosjektene deres ble realisert. Ett av disse var Nakagin Capsule Tower.

Mikroboliger

Arkitekt Kisho Kurokawa sentrerte tårnet sitt rundt to 11 og 13 etasjer høye stål- og betongssøyler der prefabrikkerte kapsler kunne henges på. De nøyaktig like kapslene målte 2,5 × 2,5 × 4,0 meter og inneholdt ett rom, et knøttlite bad, et stort koøye ut mot verden, samt banebrytende 1970-talls plassbesparende teknologi. Tanken var at de kunne byttes med nye i takt med tidens krav eller at familier som vokste kunne overta flere kapsler. Slik skulle bygningen utvikles sammen med beboerne.

Kapslene var helsveisede stålbokser belagt med rustforebyggende maling. De ble festet uavhengig til ett av tårnene med bare fire bolter, slik at de lett kunne fjernes uten å påvirke de andre. VVS for hver kapsel ble koblet til gjennom en fleksibel navlestreng. Fem til åtte kapsler ble festet daglig og etter tretti dager var tårnet fullført.

Den ene veggen i kapslene besto av innebygde skap, en komfyr, kjøleskap, TV og en spolebåndspiller. Ekstrautstyr som stereo var også opprinnelig tilgjengelig. Slik fungerte stålboksen som en liten individuell stue eller kontor, med bad.

I tillegg til å være verdens mest kjente metabolistiske bygg, var Nakagin Capsule Tower opprinnelig planlagt for single, unge menn med jobb. Som ferdigstilt skulle tårnet betjene hovedsakelig besøkende forretningsmenn, først og fremst som et hotell i tillegg til noen studioleiligheter for korttidsopphold.

Noen få lever videre

Tårnet var spektakulært og langt forut for sin tid, men forfallet og mangelen på reparasjoner tok til slutt overhånd. Selv om kapslene ble designet med tanke på masseproduksjon, ble det ikke produsert flere enn de opprinnelige. Dermed ble ingen av dem erstattet.

I 2010 ble varmtvannet stengt av. I 2018 ville et eiendomsselskap bygge om tårnet, men ble stoppet av COVID-19. I 2021 huset bygningen 20 leietakere, men et forsøk på å selge tårnet til en ny eier rant ut i sanden.

I 2022 ble bygningen revet i 2022 – til manges protester.

Nakagin Capsule Tower Building Conservation and Regeneration Project reddet 23 kapsler. En ble kjøpt av San Francisco Museum of Modern Art. Andre lever videre på forskjellige steder i veden som representanter for metabolismen.

Kilder: Wikipedia, Mahnazmezon, Designboom, Dezzen