Den 9.
desember i fjor la regjeringen frem Meld. St. 9 (2022-2023) Nasjonal
kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. I
Stortingsmeldingen pekte regjeringen på flere sikkerhetsmessige utfordringer
knyttet til blant annet manglende oversikt over eierskap i eiendom,
naturressurser og infrastruktur, skjult eierskap i fast eiendom og utenlandsk
eierskap i eiendom og virksomheter. I den sammenheng foreslo regjeringen en
rekke tiltak og virkemidler for å styrke nasjonal kontroll og sikkerhet. Blant
annet ble det foreslått endringer i sikkerhetsloven, plan- og bygningsloven og
konsesjonsloven, med innlemming av nasjonal sikkerhet som vurderingsmoment i
relevante beslutningsprosesser.
Forslaget ligger for tiden til behandling i Justiskomiteen,
som har frist til å komme med sin innstilling den 21. mars i år. Foreløpig dato
for behandling i Stortinget er 30. mars 2023.
Eierskapskontroll med regulerte og uregulerte verdier
Overordnet setter sikkerhetsloven krav til sikring av
verdier av betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Lovens kapittel
10 pålegger en meldeplikt til myndighetene ved erverv av virksomheter som er
underlagt loven. Dersom myndighetene finner at virksomhetservervet kan medføre
en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet, kan
det fattes vedtak om stans av ervervet. Det gjelder selv om det allerede er
inngått gyldig avtale. Hvilke virksomheter som er underlagt loven reguleres
av § 1-3 og omfatter blant annet
virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over
infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.
Regjeringen ønsker å styrke myndighetenes mulighet til å
fange opp, og eventuelt gripe inn i, økonomisk aktivitet som representerer en
trussel mot nasjonal sikkerhet. Det tas derfor sikte på lovendringer i
sikkerhetslovens kapittel 10 om eierskapskontroll ved å øke myndighetenes
tilgang på informasjon om endringer i eierskap, samt å klargjøre regler om
stans av erverv mv. Forslaget innebærer at departementene vil gis økt mulighet
til å gjøre sikkerhetsloven gjeldende for flere virksomheter enn i dag, samt å
senke terskelen for meldeplikten ved erverv i virksomheter. Forslaget til
endringene i lovens kapittel 10 er planlagt lagt frem tidlig i 2023.
For virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven har
myndighetene etter § 2-5 kompetanse til å gripe inn i økonomisk aktivitet på
nærmere bestemte vilkår. Bestemmelsen er imidlertid ment som en unntaksregel og
sikkerhetsventil, ikke som grunnlag for ordinære prosesser. Regjeringen mener
at det er behov for å utrede ordinære mekanismer som kan fange opp
sikkerhetstruende økonomisk aktivitet for virksomheter som ikke i dag er
omfattet av loven. Det er derfor oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede
behovet for en screeningordning som kan gi bedre oversikt og mulighet til å fange opp slike virksomheter. Det kan bety at
flere virksomheter enn i dag pålegges en meldeplikt og at myndighetene gis en
utvidet vedtaksmyndighet overfor disse. Det er nærliggende å tro at også
eiendomsselskaper vil kunne bli meldepliktige.
Et eksempel på at myndighetene har stanset salget av en
virksomhet er Bergen Engines-saken fra 2021. Selskapet produserte og leverte
motorer og generatorer til sivil- og forsvarssektoren i Norge og i allierte
land. En av de potensielle kjøperne av selskapet var et russisk-kontrollert
selskap. Et salg ville innebære overføring av blant annet kompetanse,
teknologi, materiell og faste eiendommer. Norske myndigheter fattet vedtak med
hjemmel i sikkerhetsloven 2-5 om stans
av salget til det russiske selskapet. Begrunnelsen var blant annet knyttet til
eiendommens beliggenhet; den lå strategisk plassert ved forsvarsinstallasjoner
av sikkerhetsmessig betydning for Norge og allierte nasjoner.
Større nasjonal kontroll med eiendom av sikkerhetsmessig
betydning
Eiendommer av sikkerhetsmessig betydning er eiendom som på
grunn av sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet
mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Det kan for eksempel være
eiendom som ligger i nærheten av forsvarsinstallasjoner eller kritisk
infrastruktur som havner eller kraftforsyningsanlegg. Slike eiendommer kan være
alt fra næringseiendommer, ferieboliger, landbruks- og skogeiendommer eller
annen type eiendom.
Myndighetene ønsker bedre oversikt over eierinteressene i
eiendommer av sikkerhetsmessig betydning. I dag er informasjon om hvem som eier
eiendom i liten grad systematisert på måter som gjør det enkelt å holde
oversikt over utenlandske eierinteresser. På den bakgrunn vurderer regjeringen
å gjøre endringer i sikkerhetsloven § 7-3, som pålegger aktuelle virksomheter
en plikt til risikovurdering og iverksetting av nødvendige sikkerhetstiltak.
Endringene knytter seg til innholdet i risikovurderingen, med krav om at
virksomhetene skal identifisere konkrete eiendommer som på grunn av sin
beliggenhet har sikkerhetsmessig betydning.
Ytterligere tiltak som vurderes som ledd i behovet for
større oversikt og kontroll er å gi sikkerhetsmyndighetene elektronisk tilgang
til grunnbok og matrikkel, og en eventuell tinglysningsplikt for å forhindre
skjult eierskap. Det sistnevnte kan ha en ikke uvesentlig kostnadskonsekvens
for de aktørene i eiendomsbransjen som opererer med blancoskjøter.
Hensynet til nasjonal sikkerhet ved arealplanleggingen og
ved vurderingen av konsesjonssøknader
Ved kommunens arealplanlegging er hensynet til nasjonal
sikkerhet ikke et forhold som skal vektlegges etter dagens bestemmelser.
Regjeringen vurderer å gjøre endringer i plan- og bygningsloven slik at
hensynet til nasjonal sikkerhet skal inngå som et vurderingsmoment ved
arealplanleggingen. Det understrekes at dette ikke vil innebære at hensynet til
nasjonal sikkerhet alltid skal veie tyngst, men at det som et minimum skal
vurderes.
Regjeringen vurderer også å endre reglene om innsigelse mot
kommune- og reguleringsplaner. Etter plan- og bygningsloven § 5-4 kan berørte
statlige og regionale organ fremme innsigelser til kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan. Statsforvalterne er tildelt en veiledningsrolle overfor
kommunene i arealplanleggingen. Regjeringen vil vurdere å utvide lovens
innsigelsesinstitutt slik at staten har innsigelsesrett på områder knyttet til
nasjonal sikkerhet. Det vil også vurderes om statsforvalternes veiledningsplikt
overfor kommunene skal utvides og tilpasses på en måte som i større grad
ivaretar hensynet til nasjonal sikkerhet.
Hensynet til nasjonal sikkerhet som vurderingsmoment
vurderes også innlemmet i konsesjonslovens bestemmelser. Loven regulerer
omsetningen av fast eiendom og pålegger ny eier å søke tillatelse til å overta
en eiendom hvor det hviler konsesjonsplikt. Formålet er blant annet å sikre
slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Det nærmere
innholdet i dette tolkes vidt i praksis, og åpner for at kommunen kan trekke
inn flere ulike samfunnshensyn og samfunnsinteresser ved vurderingen av en
konsesjonssøknad. Regjeringen ser på mulighetene for å koble konsesjonsloven
til nasjonal sikkerhet, slik at hensynet til nasjonal sikkerhet skal vektlegges
før konsesjonstillatelse gis.
Nasjonal kontroll over skog- og landbruksressurser
Norske skog- og landbruksressurser, og eierskap til disse,
kan ha betydning for nasjonal sikkerhet ved at utenlandsk eierskap over slike
ressurser kan utfordre vår egen råderett over viktige ressurser og true vår
forsyningssikkerhet. Skog- og landbrukseiendommer kan også ha en strategisk
beliggenhet ved at de ligger i nærheten av sentral infrastruktur eller andre
skjermingsverdige objekter. Regjeringen mener derfor at det er viktig å sikre
større kontroll med slike ressurser gjennom nasjonalt eierskap til blant annet
skog- og landbrukseiendommer. Også dette vil kunne innebære endringer i
konsesjonslovgivningen.
Et eksempel på statlig eierskap i en strategisk viktig skog-
og landbrukseiendom er statens kjøp av Meråker Bruk i 2022. Eiendommen er på
1,2 millioner mål, har 200 000 mål med produktiv skog og dekker et område
bestående av både Meråker, Stjørdal, Malvik og Steinkjer kommune. Med det var
eiendommen en av de største privateide skog- og utmarkseiendommene i Norge. I
fjor inngikk Statskog avtale om kjøp av 94 % av aksjene i AS Meraker Brug og
sikret dermed at eiendommen forblir på norske hender, i offentlig eie, hvor
naturressursene kan komme fellesskapet til gode. Slike statlige kjøp vil i
mindre grad være aktuelle dersom det i konsesjonslovgivningen inntas
bestemmelser knyttet til vurdering av kjøper opp mot nasjonal sikkerhet.
Noen avsluttende punkter om hva aktørene i eiendomsbransjen
bør være oppmerksomme på dersom lovendringene gjennomføres:
• Selskaper
som eier eiendom av sikkerhetsmessig betydning må være oppmerksomme på dette
ved et evt. salg av virksomheten eller en kvalifisert eierandel i virksomheten.
Myndighetene kan fatte vedtak om stans av salget eller sette vilkår for
gjennomføringen.
• Selskaper
som eier eiendom av sikkerhetsmessig betydning kan pålegges strengere plikter
knyttet til risikovurdering og sikkerhetstiltak. Dette vil i mange tilfeller ha
en kostnadskonsekvens.
• Reelle eiere
av fast eiendom av sikkerhetsmessig betydning kan potensielt ilegges en
tinglysningsplikt.
• Hensynet til
nasjonal sikkerhet kan få betydning for kommunens arealplanlegging. Det vil
kunne påvirke utvikling av rene råtomter og ikke minst konverteringsprosjekter.
• Hensynet til
nasjonal sikkerhet kan få betydning ved søknad om konsesjonstillatelse fra
kommunen. Dette vil kunne diskvalifisere en del kjøpere. Selger bør være
oppmerksom på dette før man eventuelt går inn i eksklusive prosesser.
Artikkelforfatterne er advokatfullmektig Anja Feder Grundtjernlien og Jonas D. Benkow i Kvale Advokatfirma.
