Opparbeidelse av sikringstiltak mot naturskade

Vedtaket fra Skatteklagenemnda Stor avdeling ble fattet i august 2023 etter klage på en bindende forhåndsuttalelse (BFU) avsagt av skattekontoret. Denne avgjørelsen kan gi store besparelser for boligutviklere og andre som ikke har rett til fradrag for merverdiavgift ved utvikling av fast eiendom. Vedtaket vil utvilsomt få stadig større betydning i fremtiden. Kommunenes fokus på og krav til sikringstiltak mot naturskade øker nå betydelig som følge av klimaendringene og hyppigere tilfeller av alvorlig naturskade også i Norge.

I en områdereguleringsplan var det stilt et absolutt krav om stabilisering av grunnforholdene forut for videre utbygging. Ingeniørene anbefalte etablering av «kalkmurer» nede i grunnen for å sikre det uutbygde arealet samt eksisterende infrastruktur mv. i området. Foreløpige kostnadsanslag for sikringstiltakene var i størrelsesorden kr. 200-300 millioner. Dermed vil mva-belastningen alene utgjøre i anslagsvis kr. 50 millioner.

Kommunen er eier av deler av det aktuelle ubebygde området og har dermed egen interesse i etableringen av sikringstiltakene. I tillegg er det kommunen som primært er ansvarlig for å sikre mot naturskade ved nybygging. Boligutvikleren og kommunen ønsket derfor begge å avklare om kommunen kunne stå som byggherre, kreve merverdiavgiften kompensert i sine mva-meldinger og belaste utbygger for dennes andel av totalkostnaden uten tillegg av mva. Denne tilnærmingen, kalt anleggsbidragsmodellen, er en etablert ordning blant annet ved utbygging av kommunale veier og kommunale VA-anlegg.

Skattekontoret konkluderte i sin BFU med at kommunen måtte beregne merverdiavgift overfor utbygger. Skattekontoret mente dette var å anse som en avgiftspliktig tjenesteomsetning fra kommunen til utbygger da de ikke kunne se at dette var en lovhjemlet refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-3.

BFU-en fra skattekontoret ble påklaget til Skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda Stor avdeling kom enstemmig til at anleggsbidragsmodellen (også ofte kalt Valdresmodellen) kan benyttes. Vedtaket var i samsvar med innstillingen fra Sekretariatet til Skatteklagenemnda.

I tillegg til at Skatteklagenemnda la til grunn at det forelå relevant lovhjemmel for refusjonskravene, var nemnda enig i at det ikke var grunn til å behandle sikringstiltakene annerledes enn lekeplasser mv. som Skattedirektoratet i en tidligere BFU hadde akseptert kunne inngå i en anleggsbidragsavtale.

Om boligutbyggere blir pålagt større sikringstiltak i reguleringsplanen, vil vi derfor anbefale å avklare om kommunen er villig til å stå som byggherre og implementere anleggsbidragsmodellen. Med en mulighet for å redusere kostnaden med 25 % bør dette kunne gi en god løsning for begge parter.

Artikkelforfatteren er partner Odd Hylland i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS.