Content

Nye problemstillinger ved nettbasert utleie fra næringsdrivende til privatpersoner – har leietaker angrerett?

Økende bruk av nett ved inngåelse av avtaler – godt hjulpet av corona hensyn – har ført til en utvikling på leiemarkedet der avtaler i økende grad inngås uten at utleier og leietaker møtes, og uten at leietaker er på fysisk visning i leiligheten.

Publisert Sist oppdatert
Christina Moestue, partner/advokat i Dalan Advokatfirma

Et spørsmål da er om leietaker kan påberope angrerett? Dette er en rettighet som ikke eksisterer der leieavtalene inngås på tradisjonelt vis, ved at partene møtes og at leietaker befarer leiligheten fysisk før avtaleinngåelse.

Angrerettloven gjelder der tjenester selges til forbruker av en næringsdrivende og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg uten faste forretningslokaler. Utleie av leilighet omfattes av loven. Man kan heller ikke avtale seg bort fra angreretten.

I angrerettsperioden kan leietaker gå fra avtalen, partenes forpliktelser etter avtalen faller bort. I leieforhold som har begynt å løpe vil det bety at leietaker bare behøver å betale leie frem til det tidspunkt angreretten påberopes jfr § 26, første ledd. Dersom utleier ikke har gitt informasjon om angreretten etter § 8 første ledd h og j bortfaller leietakers betalingsforpliktelse i sin helhet.

Flere slike saker har nå vært til behandling i Husleietvistutvalget i ulike byer i Norge, og i de sakene der kontrakt er inngått ved fjernsalg er det lagt til grunn at leietaker har angrerett.

Dette er det viktig at profesjonelle utleiere merker seg. I verste fall kan en leietaker få angrerett i mer enn ett år dersom reglene ikke følges.

Utleier må passe på at bestemmelsene om angrerett oppfylles og bør i sin virksomhet ta høyde for de praktiske konsekvenser det har at leietaker har angrerett ved nettbasert utleie.

Utleier må gi den leiesøkende den lovbestemte informasjonen om angrerett jfr. § 8. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon skal dette skje umiddelbart før avtale inngås § 16.

Utgangspunktet er at den lovbestemte angreretten er på 14 dager fra den dag avtalen ble inngått jfr. § 21 første ledd.

Når avtalen er inngått skal utleier sende en bekreftelse på inngått avtale – dette må gjøres senest når leieforholdet skal begynne å løpe.

Dersom leietaker ønsker å begynne leieforholdet før lovens angrefrist er utløpt må utleier påse at leietaker «uttrykkelig ber om dette». Dvs. utleier må be leietaker bekrefte dette skriftlig.

Leietaker har rett til å gå fra en leieavtale innen utløpet av angrefristen ved å sende en melding til utleier innen fristen. Leietaker kan gjøre dette ved bruk av angrerettskjemaet eller for eksempel ved å sende brev eller e-post til utleier. Det er leietaker som må bevise at slik melding er sendt.

Dersom utleier ikke har sendt angrerettskjema med korrekt informasjon jfr § 8 første ledd h) får leietaker rett til å angre i 12 måneder i tillegg til den opprinnelige angrefristen jfr § 21, tredje ledd!

Det at en leietaker kan gå fra avtalen relativt kort tid etter at leieforholdet er påbegynt betyr som regel ekstra arbeid for utleier og økte kostnader. Utleier kan heller ikke kreve leietap/erstatning i oppsigelsestiden.

Utleier kan «reparere» en slik tabbe ved å sende angrettskjema innen det første året etter at leieforholdet er startet, og da vil angreretten bli begrenset til 14 dager etter den dagen forbrukeren mottok opplysningene jfr. § 21 siste ledd. Med andre ord vil man kunne sende angrerettskjema til leietaker også senere enn 14 dager etter at leieforholdet ble inngått og slik

unngå at angreretten varer i et helt år etter den opprinnelige angrefristen. Det er likevel utvilsomt best å sende dette i god tid før oppstart av leieforholdet.

Powered by Labrador CMS