Artikkelforfatterne er fast advokat Christina Norland og senioradvokat Helene Amalie Flølo i Advokatfirmaet Selmer.
Ny retur fra Kartverket: «Dokumentet er ikke bevitnet korrekt»
Vi forteller deg hvordan du unngår retur fra Kartverket. Denne gangen tar vi for oss signering og vitnebekreftelse på dokumenter som skal signeres i utlandet.
Når et dokument skal signeres i utlandet
er det ikke nødvendigvis enkelt å oppdrive personer som gyldig kan bevitne og
bekrefte en signatur. Vi loser deg gjennom hvordan du får en gyldig bevitnet
signatur.
Krav til vitnebekreftelse
Når skjøter eller pantedokumenter skal
tinglyses fysisk, må signaturen på dokumentet bevitnes og bekreftes. Dette kan
gjøres av to myndige personer som er fast bosatt i Norge, eller av norsk
advokat eller andre yrkesgrupper som kan bevitne alene.
Norsk ambassade eller konsulat
Hvis signataren bor eller jobber i
nærheten av en norsk ambassade eller et konsulat, kan de dra dit for å få
bevitnelse og bekreftelse av en norsk utenrikstjenesteperson som stempler
dokumentet med utenriksstasjonens stempel.
Denne bekreftelsen tilsvarer den fra en
norsk advokat eller andre yrkesgrupper som bevitner alene i Norge, og
dokumentet er klart til tinglysing.
Notarius publicus
Er det ikke en norsk utenriksstasjon i
nærheten, kan man også få bekreftet signaturen sin hos en utenlandsk notarius
publicus. Hvem som har denne tittelen bestemmes av de enkelte lands egne lover.
I Norge er dette tingrettene. I Norge kan man "deponere" signaturen
sin hos notarius publicus, slik at man ikke må møte opp og signere foran dem
for at de skal kunne bekrefte signaturen. En slik deponering er gyldig i to år.
Husk at signataren må ha med gyldig ID til
notarius publicus.
Apostille
For de nordiske landene holder det med
bekreftelse fra notarius publicus, men utenfor Norden kreves det også at
dokumentet etterpå legaliseres med et såkalt apostille-stempel. Dette stempelet
bekrefter notarius publicus' myndighet i henhold til landets lover. I Norge er
det Statsforvalteren som påfører dette.
I noen land har notarius publicus apostillebekreftelse
direkte i eget stempel eller som et tillegg, men som oftest må signataren innom
et annet kontor etter besøket hos notarius publicus. Med andre ord er det greit
å gjøre dette riktig første gang, så man unngår flere runder.
For noen veldig få land som ikke har
tiltrådt Apostillekonvensjonen, er det en (enda) tyngre legaliseringsprosess.
Signaturretter
Når det signeres på vegne av et utenlandsk
selskap, må det dokumenteres at personen(e) kan signere på vegne av firmaet. Dette
kan gjøres på to måter.
Det enkleste er at notarius publicus ikke
bare bekrefter selve signaturen, men samtidig bekrefter at den som signerer har
nødvendige fullmakter fra selskapet. Da må man fremlegge dokumentasjon for
notarius publicus, som påfører en bekreftelse på at landets regler om
dokumentasjon for signaturrett er fulgt. Merk at dersom det stilles krav om
legalisering med apostille, må bekreftelsen på at landets regler om
signaturrett er fulgt skje før apostillepåføringen, fordi også denne
bekreftelsen må legaliseres ved at notarius publicus' myndighet bekreftes.
Dokumentasjon på signaturretten kan også
bevises ved at en utenlandsk firmaattest først oversettes av en autorisert
oversetter, og deretter påføres apostillebekreftelse og vedlegges dokumentene
som sendes tinglysing.
Artikkelforfatterne
er fast advokat Christina Norland og senioradvokat Helene Amalie Flølo i
Advokatfirmaet Selmer.