Magasin:

ENORMT: Raset i Ask er et av de aller største i Norge.
ENORMT: Raset i Ask er et av de aller største i Norge.

Mye kvikkleire – særlig rundt Oslo og Trondheim

Etter rastragedien i Gjerdrum er mange nordmenn opptatt av hva som er under hjemmet sitt. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bor flere enn 110.000 av oss på kvikkleire.

Publisert

Flere av landets tettest befolkede områder er bygd der det kan være kvikkleire. I 2010 rapporterte Riksrevisjonen at 16.879 boliger, 72 skoler, 205 sykehus, sju fengsler, 222 hytter og 76 hoteller ligger i skredfarlige kvikkleiresoner. Da kom det også frem at mange kommuner ikke er godt nok forberedt på faren for skred. Ifølge NVE er særlig to regioner i landet preget av kvikkleire – Oslo-området og Trøndelag. Store deler av Trondheim sentrum for eksempel står på kvikkleiregrunn.

Flere ras

På Lade i Trondheim i 1944 døde fire mennesker i et kvikkleireskred i et tettbebygd område. Daværende Rissa kommune (dagens Indre Fosen i Trøndelag fylke) opplevde et stort ras 1978 etter at en bonde gravde litt for å utvide låven sin. Daværende Rissa kommune opplevde et ras 1978 etter en bonde gravde litt for å utvide låven sin. Resultatet av at han dumpet massene i vannkanten var at 330 mål innmark ble omgjort til flytende leirsuppe som slukte mange gårdsbruk på kort tid. Skredkanten var 1,5 kilometer lang. I Namsos i 2009 raste et stort boligområde ut i strandkanten etter veiarbeid. Og tre år senere i Trondheim gikk et flere hundre meter langt jordskred langs Byneset.

Alta kommune har også mye kvikkleire og i fjor sommer sendte et 650 meter stort skred flere hus og bygninger på sjøen. Alvim rett utenfor i Sarpsborg sentrum er ett av områdene rundt Oslofjorden med størst skredfare og i forbindelse med jernbaneutbygging utredet Bane Nor grunnforholdene der i 2015. De avdekket så ustabile forhold at beboerne ble pålagt å søke kommunen før alle inngrep på egen eiendom.

Romerike

Jordskorpa mellom Lillestrøm i sør, Gardermoen i nord, Nittedal i vest og Glomma i øst inneholder store områder med kvikkleire. Få, om noen, regioner har hatt så mange skred, og eksperter har lenge sagt at den er blant våre mest utsatte. I flere hundre år har skredene slukt folk og fe, eiendommer og bygninger der. Det meste kjente i vår tid, inntil raset på fjorårets nest siste dag, var da leira tok et helt gårdstun i Ullensaker kommune i desember 1953. 11 måneder senere, i nabokommunen Nes i øst, raste et stort skogstykke, og i 1965 var det takk og farvel til alle bygningene på den gården.

RAS: Jordskorpa på Romerike inneholder mye kvikkleire. Få dager før tragedien i Ask evakuerte nabokommunen ni hus etter dette raset. Foto: Nannestad kommune
RAS: Jordskorpa på Romerike inneholder mye kvikkleire. Få dager før tragedien i Ask evakuerte nabokommunen ni hus etter dette raset. Foto: Nannestad kommune

Dette årtusenet har gitt ras på Minnesund i 2005, Ullensaker i 2011 og Gjerdrum i 2012. I 2016 døde tre mennesker i et stort skred i daværende Sørum kommune, ei drøy mil sørøst for Ask. Ei uke før jul i fjor ble ni bolighus i Nannestad kommune evakuert etter to skred på få dager. I januar i år ble enda flere hus evakuert. Når beboerne får flytte hjem, er fortsatt usikkert.

Gjerdrum

Skredet i Gjerdrum som rett før nyttår sendte ti mennesker døden og dro med seg 31 boliger, er med sine 300 x 700 meter blant de største i landet. Nær sagt alle kommuner rundt Gardermoen har fått svært mange nye innbyggere de seneste 20 årene. Bare i de to seneste årene ble det igangsatt bygging av rundt 200 boliger i Gjerdrum, 1.000 i Ullensaker, 350 i Nes, 700 i Eidsvoll og 450 i Nannestad. Og mange flere skal det bli. Boligfeltet som ble rammet av raset 30.12. ble påbegynt i 2006 og har flere enn 200 boliger. Da ble 150.000 kubikkmeter masse gravd ut, og før ekspertisen finner eksakt årsak, blir det allerede spekulert i om dette gravearbeidet bidro til tragedien.

– Folk blir bekymret

Bonava er en av flere aktører som bygger i Ask i Gjerdrum, og deres prosjekt Kvartalet ligger bare 700-800 unna skredet. Første byggetrinn består av 52 leiligheter og 46 av disse ble levert til kjøperne i midten av desember. Etter raset forsikret Bonava sine kunder om at de var trygge fordi prosjektet bygges på fjell.

– Det var godt å sende melding til kundene om at det er trygt å bo i dette området, for det er klart at folk blir bekymret etter den forferdelige hendelsen, sier salgsdirektør Rita Berg Hansen i Bonava.

Ifølge pressetalsmann Arvid Steen i Bonava har selskapet ingen prosjekter som bygges eller skal bygges på kvikkleire.

– De fleste av våre prosjekter på Vestlandet og på Østlandet bygges på fjellgrunn. Det kommer helt sikkert til å bli mer fokus på grunnforhold i boligprosjekter fremover – både blant utviklere og boligkjøpere. Vi er veldig glade for at det bygges på fjell, sier Steen.

Også Bunde Eiendom bygger i Ask, og deres prosjekt ble liggende i evakueringssonen rundt rast. Det resulterte i full byggestopp, men prosjektsjef Eivind Endresen er optimist med tanke på fremdriften.

– Vi hadde gravd ut byggegropa til Vestvang 2 og var nesten ferdige med å stabilisere grunnen både på egen og andres eiendommer for å sikre sentrum, sier han.

Utfordrende

Endresen er helt klar på at grunnforholdene i Ask er utfordrende, selv om de er betydelig bedre oppe i sentrum enn nede ved rasområdet.

– Nettopp av den grunn pæler vi ned til fjellet rundt 25 meter ned. Da står blokkene fjellstøtt selv om bakken skulle røre på seg. Akkurat det samme så vi i Bjørvika, byggene står uavhengig av bevegelser i grunnen. Det er ikke noe problem å bygge tunge boligprosjekter så lenge de er fundamentert på fjell, da belaster de jo ingenting. Stabiliseringsarbeidet vårt er med på å gjøre hele Ask sentrum sikrere enn før, påpeker han.

Endresen sier også at arbeidet med pælingen foregår så skånsomt som mulig nettopp for å minimere vibrasjoner i grunnen.

– Derfor borer vi ned til fjell i stedet for å slå pælene ned. Vi som stor utbygger må gjøre jobben skikkelig når vi bygger, derfor har vi for eksempel hatt med oss Norges A-lag på prosjekteringsarbeidet i forkant, poengterer han.

Graving gir fare

Ifølge NVE er kvikkleire trygt å bo på så lenge massene får ligge i fred. Det er først når vi mennesker graver i slike områder at faren for skred kan oppstå, noe som har utløst over halvparten av kvikkleireskred i Norge de seneste 50 årene.

– Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred, men når kvikkleira overbelastes kan den kollapse. Derfor stilles det strenge krav til dem som bygger på slike områder, opplyser direktoratet.

Dette er resultatet av at kvikkleire plutselig blir ei tyntflytende suppe. Foto: Jaran Wasrud/NVE
Dette er resultatet av at kvikkleire plutselig blir ei tyntflytende suppe. Foto: Jaran Wasrud/NVE

Været har liten eller ingen betydning med tanke på at skred blir utløst.

– De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, men kan også påvirkes av erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer, kan fremskynde skred. Dette langsomme prosesser som går over år, heter det.

Skremmer ikke

Estate Magasin har snakket med en eiendomsutvikler på Romerike om konsekvenser etter raset i Ask, han har også fartstid som kommunepolitiker. Vedkommende vil være anonym, men er ganske sikker på at raset skremmer verken utbyggere fra å bygge eller folk til å flytte til regionen.

– Romerike er et flott område med nærhet til mange arbeidsplasser, men det blir nok mer oppmerksomhet rundt hva boligene er bygd på og hvordan de er fundamentert, påpeker han.

Utvikleren er en av flere i bransjen som ikke vil bygge på kvikkleire og sier alltid nei takk til å kjøpe eiendom med slike grunnforhold.

– Det har jeg gjort hver gang jeg har kommet over det, og ikke på grunn av denne ulykken. Jeg føler jeg ikke har kontroll på grunnens kvalitet dersom leiren tenderer til å være kvikk, poengterer han.

– Kan det bli snakk om å forby bygging på kvikkleire, kreve pæling til fjell på alt som skal bygges nytt eller andre store endringer?

– Forankring til morene eller fjell er jo aldri feil, men utfordringen er når det ikke er fjell der. Kanskje vil det komme nye måter å bygge på. Palmen i Dubai er bygd ute i vannet og så vidt jeg vet flyter den fortsatt. Kanskje vokser det frem slike eller nye måter og teknologier å bygge på i fremtiden, sier den erfarne utvikleren og mener det også i fremtiden blir opp til fagekspertisen å avgjøre om en eiendom kan bebygges eller ei.