Inviterte kulturelite til byutviklingsdebatt

Jakob Krupka, utviklingsdirektør i Møller Eiendom ønsket å rette fokus på hva som skaper gode møteplasser, og la nye mennesker komme til ordet i debatten. 

– I Oslo er vi ekstremt gode til å snakke sammen om eiendomsutvikling og arkitektur, men vi snakker kun med vår egen bransje, sier han og konkluderer med at det er rundt 200–300 mennesker i bransjen som treffes i ulike sammenheng og det lyttes til.

– Vi har hatt et ønske om å invitere andre folk til vårt event for å snakke med flere enn de gamle traverne, fremhever Krupka. Derfor oppsto tanken om å invitere noen helt andre for å diskutere byutvikling. Dette ble premisset for debatten.

Alt handler om folka

Fellesnevner for panelet er suksess, lidenskap og det å tørre å drømme stort. Møller har gått fra bil til eiendom, og har nå sjekket opp den gamle dama, Deichmanske-bygget.

– Chirag Rashmikant Patel, artist i Karpe, er invitert som en av Norges råeste på konseptutvikling og merkevarebygging med et mangfoldig uttrykk, sier Danby Choi, sjefredaktør i Subjekt, og kveldens moderator.

– Bak suksessen til Karpe er det mange strategiske valg for å holde seg på topp. Karpe må vedlikeholde merkevaren sin, og det er ting herfra som eiendomsbransjen kan lære av, hvordan Karpe jobber med merkevare og historiefortelling og hvordan det er overførbart til eiendom, innledet han videre.

Choi legger til at Patel har gått inn med penger i baren, Den Gamle Skobutikken, som drives av utelivsgründer Misgina Ghebremeskel, og spør hvorfor de satset på han.

– Da han skulle åpne Angst så vi at det var en fyr som var villig til å bruke hele historien sin og hele seg, og han var eier. Dette førte til at han allerede hadde en kjempestor fanbase før han åpnet baren, som er svært uvanlig. Misgina kom til Oslo i 2007, og bosatte seg øverst på Grünerløkka, gikk ned Markveien og introduserte seg selv til alle butikkene. Dette synes jeg var veldig flaut, jeg er fra Oslo, sånt gjør man ikke, men samtidig viser det at han har et ekstra gir. At han har driv, sier Patel.

Misgina Ghebremeskel husker godt hvordan det var å starte den populære baren Angst, med 97 kroner på kontoen, og lang ventetid fra Byantikvaren på søknaden om å bygge 40 kvadratmeter bar. På spørsmål om hvorfor han åpnet Hammarhai og grunnen til at han lykkes svarer han:

– Mye av grunnen er Hammarhais farger og utrykk. Jeg ville også åpne i Oslobukta for og gjøre noe som var litt annerledes der, svarer han og påpeker at Oslo blir en mer og mer ensom by, gjestene trenger menneskelig kontakt, et smil – helt banale ting som vi kanskje glemmer i hverdagen.

– Jeg har vokst opp i Kragerø så jeg har kopiert Kragerø-modellen over til Oslo som egentlig bare er å si «Halla, takk for sist, du satt jo på dette bordet sist du var her», eller grunnleggende menneskelige verdier. Drinken lages som den gjør, men det er øyekontakten og få mennesker til å føle seg sett som er grunnen til at Hammarhai er populært, og at det er en Instavennlig bar med farger og fin beliggenhet. Jeg tror det er den røde tråden i alle stedene mine, fremhever han.

Arkitekturopprøret – for eller imot?

– Ragnhild Brochmann, norsk kunst- og motehistoriker, forfatter og journalist. Mange kjenner henne som Estetikeren i Morgenbladet, og nå i D2, introduserer Choi, og spør: «Hva tenker du om arkitekturopprøret».

– Helt topp, for da er det endelig mulig å snakke om arkitektur i det offentlige rom. Du kan like og ikke like, og synes at de har en begrenset retorikk. Men nå kan vi snakke om stygt og pent igjen, liker og ikke liker, hvor lek og lære kan møtes og hvor faglig uenighet er helt fantastisk, svarer Brochmann, og sier videre: «Vi må bruke det grå sceneteppet vi har satt opp i byen for å vise at Oslo er en internasjonal by blant andre internasjonale byer, og bytte ut bakteppet med et nytt, det handler om at vi må erkjenne at vi har mye interessant eksisterende arkitektur. Den må vi bruke, vi må bruke det vi allerede har, ikke minst for at det ofte er bedre, det er artig med mange forskjellige stiler. En anledning til å tenke variasjon og gjenbruk.

Hvor finnes gode møteplasser

Chirag Rashmikant Patel i Karpe henger mest på Youngstorget, ikke på grunn av området i seg selv, mer på grunn av en enkel bar eller en person som driver et sted.

– Det er ikke et bestemt område som er dødsbra i Oslo. Jeg synes planene til gamle Deichmanske høres veldig spennende ut, sjelen er i veggene fra før, så det tror jeg blir veldig spennende. Her kommer jeg til å henge, sier artisten.

Han mener at møteplasser bør skapes hvor forskjellige deler av Oslo kan henge på samme sted.

– For eksempel det å få kunstnere og folk som er villige til å kjøpe kunsten deres, en naturlig synergieffekt, til å treffes. Steder som ikke er så segregert hadde vært bra for kulturfeltet, at man naturlig hang sammen med folk som hadde råd til å kjøpe kunsten din, forslår han.

Utover å henge på egne steder, foretrekker Misgina Ghebremeskel Youngstorget, hvis han ikke drar til Sommerro for å hilse på Dominic Gorham som er vertskapet.

– Jeg drar dit jeg føler meg vel. Jeg lever livet mitt etter magefølelse og energi, avslutter Ghebremeskel.