Aktuelt:
SKRED: Om morgenen 7. oktober 1953 inntraff et skred like syd for Bekkelaget stasjon.
Foto: Google
Mange skred i Oslo opp gjennom historien
I 1953 mistet fem personer livet i et kvikkleireskred ved Bekkelaget.
I en rapport fra 2011 beskriver NGI flere av de større kvikkleireskredene i Oslo. Rapporten ble utarbeidet etter at NGI, på oppdrag fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), hadde utført kvikkleirekartlegging med hensyn på store kvikkleireskred i Oslo kommune.
Kartleggingen av kvikkleiresoner i Oslo inngår som en del av det landsomfattende arbeidet med å kartlegge skredfarlige kvikkleireområder i Norge. Resultatene legges til grunn ved planlegging av utbyggingsområder og terrenginngrep samt ved sikring av prioriterte skredutsatte områder.
Togpassasjer fikk akutt hjertestans
Om morgenen 7. oktober 1953 inntraff et skred like syd for Bekkelaget stasjon. Bekkelaget ligger ved Bunnefjorden mellom Ekeberg og Nordstrand. Østfoldbanen og Mosseveien som dannet Oslos hovedkommunikasjonslinjer sydover på denne siden av fjorden, gled ut i ca. 100 m lengde, og det oppstod skade på terreng og bebyggelse i ca. 150 m avstand fra vei og jernbane.
– Det var normal trafikk på vei og jernbane da skredet skjedde, og i alt ble 3 personbiler, 2 lastebiler, en rutebuss samt en syklist tatt av skredet. Fire mennesker i bussen mistet livet. Siste tog passerte skredstedet 5-6 minutter før, og inngående tog fikk stoppet kun 30-40 m fra skredet. En passasjer på toget fikk akutt hjertestans og livet stod ikke til å redde, fremgår det av NGI-rapporten.
Til sammen ca. 100.000 m3 over 16 mål raste ut. Bredden på skredet var 190 m og lengden 160m, med en fallhøyde på 15 m. Skredet nådde ikke ned til sjøen. Den primære årsaken til skredet var belastningen fra vei- og jernbanefyllingen.
Høyspentmaster gikk over ende
Den 4. juni 1957 gikk et også leirskred like nedenfor stedet der Ulvenveien krysser Hovinbekken.
– Det var ingen øyenvitner, men noen arbeidere like ved rasstedet hørte smellet da to høyspentmaster gikk over ende og ledningene ble revet over. Videre ble en jordkabel og en kloakkledning brutt og en kloakkgrøft som var under utførelse ble ødelagt. Skredområdet var ca. 190 m langt langs bekken og 70 meter bredt bakover. Ca. 60.000 m3 leire antas å ha vært i bevegelse i raset, skriver NGI.
Teori om storskred i Groruddalen
Det er i nyere historie ikke registrert større skred av betydning i Groruddalen, med unntak av et leirskred som gikk ved Leirdal tidlig på 1970-tallet. Det foreligger derimot en teori om at det for mange tusen år siden gikk et stort skred i Groruddalen.
– Teorien går ut på at Alfasetmorenen for ca. 8.300 år siden demmet opp en innsjø på oppstrøms side opp til Grorud. På grunn av landhevning lå terrenget den gang ca. 100 m lavere enn tilfellet er i dag. Oslofjorden strakk seg da helt opp til Alfasetmorenen.
Teorien går ut på at det løsnet et stort kvikkleireskred i åsene og skråningene et stykke oppe i Groruddalen. Omrørte og flytende leirmasser rant nedover dalen, fylte opp «Grorudvannet», krysset de lavere deler av Alfasetmorenen og rant ut i fjorden. Det er gjort anslag på at så mye som 30-40 millioner m3 løsmasser var involvert i skredet, heter det i NGI-rapporten.
Flere skred langs Loelva
Langs Loelva har det også vært flere skred. I januar 1925 gikk et skred, som skyldtes utgraving for jernbanen, og i april 1927 gikk et skred på grunn av elveerosjon. I oktober 1954 gikk et nytt skred.
– Det har etter 2. verdenskrig, og særlig på 1950-tallet, løsnet en rekke mindre utglidninger og skred langs Alnavassdraget. Disse skyldes i hovedsak planeringsarbeider, grøftegraving osv. i forbindelse med opparbeidelse av industriarealer. Hendelsene er generelt dårlig dokumentert både hva angår lokalisering, størrelse og årsaksforhold/hendelsesforløp, skriver NGI.
Skred langs Gaustadbekken
I midten av april 1953 gikk det et skred langs Gaustadbekken. På det partiet langs bekken hvor skredet gikk, var det tidligere tilført masse i en fylling som dannet et platå ca. 8 m over naturlig terreng. I april 1953 ble det foretatt en utretting av fyllingskanten over en strekning på 20-30 m med fyllingsbredde i toppen på 0-5 m, idet det ble tilført ytterligere stein- og jordmasser.
– Dette fyllingsarbeidet medførte et skred idet det ytre parti langs fyllingskanten sank ned, samtidig som terrenget nede ved bekken ble løftet og massene gled ut mot bekken. Det hele foregikk som et rotasjonsskred ned i kvikkleiren. Skredgropen var ca. 50 m langs bekken og 10-12 m inn på platået, opplyser NGI.
