Juss:

TO NABOER KRANGLER OM TRE: Et lønnetre i Drammen har nådd helt til lagmannsretten, etter at naboene har kranglet om det i mer enn ti år. Ill. foto
TO NABOER KRANGLER OM TRE: Et lønnetre i Drammen har nådd helt til lagmannsretten, etter at naboene har kranglet om det i mer enn ti år. Ill. foto

Lagmannsretten: - Når man bor i et villastrøk, må regne med et visst nedfall av løv og kvister

Borgarting lagmannsrett har ryddet opp i en krangel om et tre mellom to naboer.

Publisert Sist oppdatert

Et lønnetre har gjennom flere år skapt splid mellom to naboer i Drammen. Tidligere tilhørte tomten treet står på Drammen kommune. For å bevare treet, kjøpte tidligere eier tomten der treet står. Dagens eier deler begeistringen for treet, mens naboen ønsker det fjernet. Allerede i 2010 krevde naboen at treet skulle felles. Saken var først en runde i Konfliktrådet, uten at partene kom til en løsning.

Tvisten havnet deretter for Drammen tingrett, som kom til at eieren av treet måtte frifinnes for kravet om å fjerne det. Naboen valgte å anke dommen til lagmannsretten, som behandlet saken i begynnelsen av april i år.

Ødelagt plen, nedfall og allergi

I retten redegjorde naboen for at treet står nær grensen, og at kronen henger langt inn over ankende parts eiendom. Det ble også argumentert for at det fører til mengder av løvnedfall, nedfall av «neser» og kvister som kommer oppå taket, inn på verandaen og tetter taknedløp.

- Plenen under treet er ødelagt av skyggen. I tillegg avgir treet mye pollen som er et stort problem for ankende parts ektefelle som lider av astma og allergi. Dessuten medfører støv og pollen fra treet ekstra behov for rengjøring, ble det anført fra advokat Håkon Engebakken Duesund.

Eierne av det store lønnetreet viste i retten til at treet betydning for naturmangfoldet ved at det er habitat for fugler og levende organismer, drenerer mye vann, renser luften og binder mer støv enn det avgir.

- Ulemper på ankende parts side overstiger ikke terskelen for hva en nabo i villastrøk i en by må tåle, anførte advokat Vegard Syvertsen i retten, som var prosessfullmektig for eierne av treet.

Treet var der først

Naboloven § 3 første ledd første punktum lyder slik:

«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneiegedomen enn tredjeparten av trehøgda».

Først og fremst slår Borgarting lagmannsrett fast at treet i dag er like stort som da naboene kjøpte sin eiendom i 2003, etter at det har vært foretatt beskjæring gjennom årene.

Videre har retten støttet seg til forklaringer fra arborist, som viser til at «store, friske løvtrær som dette utgjør en verdifull ressurs for økosystemet og naturmangfoldet på stedet». Under rettssaken forklarte arborist at slike trær binder karbon, suger opp vann der vannansamlinger er et problem, binder opp støv fra luften og har habitatsverdi for mange ulike arter av planter, insekter og fugler.

- Lønn er i tillegg et gunstig treslag ved allergier, siden pollenkornene er relativt store og spres med insekter, ikke med vinden, forklarte arboristen.

Lagmannsretten mener at de argumentene som eieren ha anført for å la treet stå, er tilstrekkelig til å tilfredsstille lovens krav til «nemnande om å gjere».

- Eiendommene befinner seg i et område i Drammen – Gulskogen – som er preget av en blanding av småhusbebyggelse og industri/næringsliv. Det er ingen andre fullstore løvtrær, lønn eller annet, å se i nærområdet. I tillegg til å være friskt og vakkert og bidra til naturmangfold på stedet, ivaretar treet praktiske funksjoner for eier som vannoppsuging, binding av støv og skjerming for varme.

Når det gjelder sikkerhetsrisiko ved treet, viser lagmannsretten til arboristens forklaring om at treet ikke har noen strukturelle svakheter.

Borgarting lagmannsrett avslutter slik:

- Når man bor i et villastrøk, må man etter lagmannsrettens syn regne med et visst nedfall av løv, kvister mv. Problemet kan neppe sies å være større her enn det man vanligvis kan forvente i slike strøk. Treet sto der og var om lag like stort som nå da ankende part kjøpte sin eiendom, og han har i tillegg valgt å bygge terrasse ut mot treet til tross for nedfall mv. og at utsikt og sol da i noen grad ville bli begrenset av treet. Ankende part må i slike tilfeller være forberedt på å finne seg i ulemper som treet påfører ham.

Etter en samlet vurdering av de ulike interessene finner lagmannsretten det klart at ulempene for ankende part verken hver for seg eller samlet overskrider tålegrensen i naboloven.

- Treet kan derfor heller ikke i medhold av denne bestemmelsen kreves fjernet.

Lagmannsretten ser ikke noen grunn til at det skal gjøres unntak for at vinneren av tvisten skal få dekket sine sakskostnader. Naboen som vil ha treet vekk, må ut med 74.258 kroner til dekning av motpartens sakskostnader for lagmannsretten. Fra før er eierne av treet tilkjent 76.997 kroner i erstatning for sine sakskostnader for tingretten.

Det er ikke kjent hvor store advokatkostnader naboen selv har hatt til advokat, men det er ikke urimelig å anta at tvisten om treet nærmer seg 400.000 kroner i prosesskostnader.

Powered by Labrador CMS