Høye kvadratmeterpriser gir rom for flere høyhus

Det var under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week at Rambøll og Storebrand Eiendom arrangerte høyhusdebatt tirsdag. Før debatten holdt arkitekt Julian Chen i det internasjonale arkitektfirmaet Henning Larsen et innlegg som tok for seg spørsmålet om hva som er den gode Oslo-løsningen for høyhus.

– Høyhus er en ung typologi som kan utformes menneskevennlig og bærekraftig. Med innovativ design kan høyhus tilpasses norsk eller skandinavisk kultur og byutvikling, sier Chen.

Han mener de høye kvadratmeterprisene i Oslo gjør at det gir mening å bygge høyere næringsbygg her enn i for eksempel København og Stockholm.

­– Et høyt bygg gir god arealutnyttelse og er dermed ofte økonomisk lønnsomt, og det opptar et mindre areal på bakkeplan. Et vellykket høyt kontorbygg kan dermed være bærekraftig og godt for byen, hvis det oppføres tett på et knutepunkt og i et pressområde, hevder Chen.

Richard Kruse i Storebrand Eiendom, tidligere leder av Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe og Sverre Landmark fra Probiz diskuterte deretter høyhus i Oslo. Kruse kom med et hjertesukk om hvordan høyhusplanen praktiseres.

– Vi er glade i høyhusplanen, men for oss er det alltid slik at vi er spente på om vi får gjennomslag for 30 eller 40 meter, sier Kruse.

Han trekker frem et eksempel fra Skøyen:

– Rett ved siden av Skøyen jernbanestasjon er det en trikkestopp, det er mange busser der, det blir t-bane og vi har innkjøring til E18. Vi skal sette opp et bygg der og forslo 16 etasjer. Men det ble klippet ned til 12. Vi mener dette er ett av de mest naturlige stedene å sette opp høyhus, men så får vi til det. Vi er for høyhusplanen, men vi er ikke at den blir brukt, sier Kruse.

Ellen de Vibe tok tak i debatten som har vært det siste året om folks helse ved å bo høyt og tett. Mens flere har ment at høyhus kan gi helseskader, har advokat og styreleder Stig Bech i Norsk Eiendom skrevet kronikk om at en høy og tett by er positivt for helsen.

– Det går ikke å si at det er en kobling mellom høyhustypologi og ensomhet, sykdom eller helse, sier de Vibe.

Sverre Landmark mener det er tre premisser som ligger til grunn for at man bør utnytte plassen bedre og bygger høyt og tett.

– For det første får vi bedre payback på togskinnene som staten har investert i. Videre får vi råd til flere skinner, blant annet ved at utviklerne blir med på infrastrukturbidragene. Og så er det slik at pølseboden i sentrum vil få flere pølsespisende kunder når det samles flere på et areal.