«Hemmelig» innendørsbasseng skapte bølger i leieforhold

For mange er innvendig svømmebasseng den ultimate luksusen. Noen har også svømmebasseng både inne og ute, som huseieren i denne saken. Han gikk imidlertid lei av det innvendige bassenget, og valgte å bygge dette inn. Det ble lagt nytt bjelkelag over bassenget, og deretter isolasjon, spongulv og parkett.

Huseieren leide senere ut boligen. I begynnelsen av juni i fjor fikk leietakeren lyst til å ta seg en dukkert i det utvendige bassenget, som da måtte fylles opp med vann. Leietakeren ruslet inn i det tekniske rommet i kjelleren og skrudde på noen kraner.

Hvem har ansvar for vannlekkasjer i et sameie?

Etter en måned registrerte leietakeren lukt inne i boligen. Han fant en luke i gulvet, åpnet denne og oppdaget det innvendige bassenget. Det var da fylt med vann.

Han varslet deretter huseieren. Ved befaring ble det konstatert at fuktskader var oppstått i bjelkelag, isolasjon og spongulv, samt at det var synlige skader på parketten.

Forsikringsselskapet avviser ansvar

Huseieren meldte deretter skaden inn til sitt forsikringsselskap, som avslo å dekke skadene. Begrunnelsen var at skadene ikke hadde oppstått som følge av en begivenhet som var omfattet av forsikringen.

Huseieren tok tvisten inn for Finansklagenemnda, som har forsøkt å komme til bunns i saken. Nemnda har sett på vilkårene for forsikringen, som ikke på noen steder omtaler råte som følge av hemmelig svømmebasseng. Huseieren har anført at leietakeren hadde fått beskjed om at han ikke skulle benytte det tekniske rommet, og at skaden derfor må være omfattet av dekningen for skadeverk.

Videre har huseieren pekt på at leietakeren opptrer forsettlig når han i den etterfølgende tiden ikke gir beskjed til boligens eier, men lar skaden utvikle seg i stedet for å forhindre ytterligere skade. Etter huseierens syn fremstår det lite sannsynlig at leietakeren ikke oppdaget at han hadde fylt innendørsbassenget før det var gått nesten en måned.

Forsikringsselskapet avviser har anført at det dreier seg om brukerfeil/uhell som ikke kan anses som en lekkasjeskade i henhold til forsikringsvilkårene.

«En forutsetning for at skaden skal kunne vurderes som skadeverk, er at handlingen er gjort med forsett og skadevolder må vite eller holde det som overveiende sannsynlig at handlingen fører til skade. Foretaket mener det basert på sakens dokumentasjon ikke er sannsynliggjort at vannskaden er oppstått som følge av skadeverk», sier forsikringsselskapet og føyer til:

«Sikredes anførsel om skadeverk kom først kom etter at skaden ble avslått. Det følger av alminnelige bevisregler og nemndas praksis at sikredes første forklaring har større bevisverdi enn en senere forklaring som gis etter at foretaket har avslått dekning. Forholdet er heller ikke anmeldt».

Finansklagenemnda skriver følgende i sin konklusjon:

Pluss

Sameie saksøkte Selvaag etter at parkeringskjelleren tok inn vann

«Ut fra den fremlagte dokumentasjonen har leietaker forklart at skaden oppstod ved et uhell da han skulle fylle det utvendige bassenget med vann, men i stedet fylte det innvendige bassenget som var tildekket/bygget igjen med parkettgulv. Sikrede anfører at leietaker var kjent med hvordan man fylte utebassenget, og at dette bassenget ikke skulle fylles fra det tekniske rommet. Nemnda kan ikke se at dette er tilstrekkelig til å dokumentere at leietakeren ville ha gjort den samme handlingen selv om han var klar over muligheten for skade (…). Det er heller ikke sannsynliggjort at han var kjent med at han fylte det innvendige bassenget og derfor skulle ha reagert etterpå».

Og:

«Sikrede har fremlagt leiekontrakten, men den regulerer risikofordelingen mellom partene mht. fylling av bassenget og har ingen betydning for spørsmålet om det foreligger brudd på straffeloven».

Finansklagenemnda har valgt å gi forsikringsselskapet medhold, og huseieren får dermed ikke dekket skadene på forsikringen.

Leietakeren er søkk borte

Det er ikke kjent om utleieren har rettet krav mot leietakeren. Men huseierens beskrivelse av det videre forløpet, som er gjengitt av Finansklagenemnda, kan tyde på at leietakeren ikke ønsker å stå til ansvar for skadene:

«Leietaker forsvant så fort befaring hadde blitt gjennomført i boligen og han er ikke mulig å få tak i».