Frykter kollaps etter berg- og dalbane i boligmarkedet

I 2023 ble det omsatt om lag 110.000 boliger og fritidsboliger, fordelt på 90.732 bruktboliger, 13.180 nye boliger og om lag 5.800 fritidsboliger. Dette utgjør hele 35.000 færre enheter enn i 2021 da det ble omsatt om lag 145.000 enheter totalt. Fallet er aller størst i omsetningen av nye boliger.

Aldri målt svakere boligbygging

Nedgangen i nyboligmarkedet fortsatte i 2023 fra et svakt nivå i 2022. - 2023 har vært et kriseår for boligbyggingen og bransjen, fastslår Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene.

Rekordlav rentebelastning utløste sterk boligetterspørsel i 2021. To år senere har høy rentebelastning skapt store utfordringer i markedet, påpeker Norges Eiendomsmeglerforbund.

- Vil senke sysselsettingen

- Effektene av økt boligproduksjon i 2021 er stort sett tatt ut. Framover ferdigstilles det få nye boliger. Det lave boligsalget i 2023 vil senke sysselsettingen i hele boligindustrien de neste par årene, og dermed senkes tilbudssiden i boligmarkedet, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

- Situasjonen er bekymringsfull fordi tilgangen på boliger allerede er sterkt svekket av den høye rentebelastningen. Antallet førstegangskjøpere er rekordlavt, og antallet sekundærboliger for utleie har falt. Dette skjer i en tid med sterk befolkningsvekst og økende boligbehov. I 2024 ser vi en tendens til at de med høyere kjøpekraft presser opp prisene i budrunder der det er flere interessenter enn boliger i markedet.

Han fortsetter:

- Tilgangen på boliger allerede er sterkt svekket av den høye rentebelastningen. Antallet førstegangskjøpere er rekordlavt, og antallet sekundærboliger for utleie har falt. Det er særlig bekymringsfullt at dette skjer i en tid med sterk befolkningsvekst og økende boligbehov. I 2024 ser vi en tendens til at de med høyere kjøpekraft presser opp prisene i budrunder der det er flere interessenter enn boliger i markedet.

Han frykter at den lave tilførselen av nye boliger vil føre til tilbudskollaps og usunn prisvekst i boligmarkedet.

- Vi har registrert en gryende kriseforståelse blant politikere, men de boligpolitiske virkemidlene og innsatsen er begrenset. Renten er i dag hovedproblemet. Vi håper at Norges Bank i sine avveininger vil legge mer vekt på de samfunnsøkonomiske skadevirkningene for boligproduksjon og boligforsyning, sier Geving.