Flytårnet på Fornebu blir kunstdestinasjon

Etter at Oslo Lufthavn Fornebu ble lagt ned i 1998, var det bare de eldste bygningene som ble bevart. Blant bygningene er den gamle terminalbygningen fra 1939, kontrolltårnet fra 1966, hangaren og diverse verkstedsbygninger og kontorer.

I 2020 kjøpte Bærum kommune eiendommen av OBOS, og nå er det store planer for eiendommen, som driftes av Flytårnet Fornebu AS, og har rundt 150 leieforhold og 350 arbeidsplasser fordelt på 14.000 kvadratmeter. Blant leietakerne er alt fra små atelier til serveringssteder og store TV-studioer.

– Sammensetningen av leietakere og bruken av eiendommen er unik, og for at vi skal kunne fortsette å videreutvikle dette kulturminnet må det oppgraderes. Det er et omfattende arbeid, og vi trenger riktig bistand for å lykkes, sier Rolf Solvik-Nilssen, daglig leder i Flytårnet Fornebu AS.

Det er Insenti som er hyret inn som prosjektleder i rehabiliteringen. Det er en omfattende jobb som allerede er satt i gang, og det vil pågå over flere år.

– Prioritering er en nøkkel i dette prosjektet. Hva er prekært, og hva kan vi vente med? Med bistand fra Insenti, har vi gjennomført en omfattende registering og tilstandsvurdering av tekniske anlegg som følge av mangelfull dokumentasjon, sier Solvik-Nilssen.

Samtidig pågår det planlegging og gjennomføring av sikringstiltak.

– Taket på hangaren var en utfordring, og vi er nå ferdig med å tekke om og etterisolere rundt 5000 kvadratmeter tak. Neste delprosjekt er utskifting av den gamle hovedtavlen, sier Rune Andersen, prosjektleder i Insenti.

Bærum kommune har stilt som krav at det skal opprettholdes høy kulturell aktivitet på eiendommen mens prosjektet pågår.

– Det betyr at byggene driftes som normalt med brukerne til stede. Vi må ha tett dialog med leietaker, samt tilpasse arbeidet for å slippe og stenge lokalene. Et eksempel er arbeidet med taket som ble igangsatt samtidig som det foregikk TV-opptak av Melodi Grand Prix og The Voice, sier Solvik-Nilssen.

Eiendommen har en såkalt industriarkitektur som skal bevares.

– Det meste av eiendommen er preget av leietakerne, enten det er tilpasninger av lokaler eller kunstinstallasjoner utendørs. Dette er et varemerke for Flytårnet, og vi er stadig i prat med leietakerne, fortsetter Solvik-Nilssen.

Når Fornebubanen til slutt står ferdig i 2027, skal Fornebu være mer tilgjengelig for alle.

– Flytårnet har en meget sentral beliggenhet i den nye byen som utvikles på Fornebu, særlig med tanke på at det blir et eget stopp ved Flytårnet på den nye t-banen. Vi jobber nå med en masterplan som skal være grunnlaget for utvikling og transformasjon av bygningsmassen på Flytårnet, sier Solvik-Nilssen.

– Vi bistår byggherren med forebyggende tiltak og rehabilitering av bygningsmassen. Jeg var så heldig å få være med på Norges første fullskala ombruksprosjekt, KA13. Nå får jeg lov til å bidra i moderniseringen av en av Norges mest kjente kulturminne, sier Rune Andersen i Insenti.