– Viktig å skille mellom ulike former for asylmottak
Valg av mottaksform og administrativ og bygningsmessig organisering kan få stor betydning for behovet for kommunal godkjenning av bygget som brukes.
Det finnes ulike typer asylmottak, eksempelvis ordinære mottak, transittmottak, mottak for enslige og mindreårige. De siste månedene har mottak for akuttinnkvartering av asylsøkere vært særlig aktuelt. Mottaksformene skiller seg fra hverandre i organisering og standard og UDI har ulike behov og stiller ulike krav til de ulike mottakene.I forhold til kommunal godkjenning av bygg er det viktig at eiendomsaktører skiller mellom sentraliserte og desentraliserte asylmottak.
Les også: Tips ved etablering av asylmottak
De sentraliserte asylmottakene er normalt mottak der det er samlet mange beboere i samme bygning og bygget har et betydelig innslag av fellesrom og fellestjenester. Ved disse mottakene er det gjerne også tilsatt personale som sørger for driften og som hjelper beboerne med ulike gjøremål.Desentralisert mottaksdrift kjennetegnes ved at asylmottaket har et kontor som beboerne kan besøke, men at beboerne plasseres i egne boliger som leies av mottaket. Beboerne bor alene og sørger selv for matinnkjøp, matlaging, rengjøring og andre praktiske gjøremål.Myndighetene har i lang tid brukt dette skillet ved vurderingen av hvilket arealformål driften kan høre inn under og behov for godkjennelse etter plan- og bygningsloven. Det har vært en generell oppfatning om at de sentraliserte mottak, der mange bor i samme bygg, er en form for institusjon eller lignende. Skal et slikt mottak etableres i eiendom regulert til bolig eller i et hotell eller annen næringsvirksomhet, kreves det normalt søknad om bruksendring og dispensasjon fra arealformålet før oppstart.
Les også: – Flyktningestrømmen er gull verdt for alle i eiendom
Tilsvarende har det ofte blitt lagt til grunn at det i en desentralisert mottaksdrift kan tas i bruk godkjente boliger som boliger for asylsøkere uten at det kreves søknad om bruksendring eller dispensasjon fra arealformålet bolig. Dette utgangspunktet har ikke vært like tydelig kommunisert fra myndighetene, men ble presisert nærmere i Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-4/15 som ble utgitt i juni 2015. Dette er det helt klare utgangspunktet for slike mottak, selv om enkelte kommuner er av den oppfatning at alle bygg som huser asylsøkere skal betraktes som institusjoner.Det finnes noen unntak fra ovennevnte skille. I enkelte tilfeller vil bruk av en bolig i en mottaksdrift ligge så langt utenfor ordinær boligbruk at det utgjør en søknadspliktig bruksendring. I noen tilfeller kan det også tenkes at bruken faller utenfor arealformålet bolig.
Les også: Andenæs Eiendom satser på asylmottak
Les også: Lanserer leiekontrakt på arabisk
Det foreligger ingen klare retningslinjer for hva som skal til før bruk av en bolig i mottaksdrift er søknadspliktig og eventuelt i strid med boligformålet. Dette må vurderes konkret.Det er på det rene at det ikke er tilstrekkelig at det er asylsøkere som bor i boligen. Heller ikke egenskaper ved beboerne er av betydning. Det er hovedformålet med bruken som skal vektlegges. Det er heller ikke nok at det bor flere i boligen enn det som ordinært utgjør en familie. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har antydet at 15-20 personer i en enkelt bolig likevel vil kunne anses for å ligge utenfor ordinær boligbruk. Sentralt for vurderingen er hvilken påvirkning bruken har for området i form av trafikk, støy og parkeringsdekning.Tilsvarende er det ikke alle bygg som huser et høyt antall asylsøkere som må regnes som institusjoner. Stadig flere asylmottak benytter leilighetsbygg eller hybelbygg der asylsøkerne bor etter den desentraliserte modellen. Dette må regnes som ordinær boligbruk på samme måte som der mottaket leier eneboliger eller spredte leiligheter rundt i kommunen.
Les også: Utfordrende regelverk
Noen mottak etablerer fellesrom og fellestjenester i slike leilighetsbygg, for eksempel felles kjøkken vaskerom eller aktivitetsrom. Noen mottak har også kontorer i samme bygning, der beboerne kan få veiledning i forhold til rettigheter, opplæringstilbud mv. Slike fellesfunksjoner skal ikke i seg selv medføre at et bygg må anses som en institusjon. Hovedformålet med bruken er fortsatt avgjørende og tjenestetilbudet vil ofte være underordnet boligbruken i slike bygg.Viktige momenter er om beboerne er selvhjulpne eller om de får servert mat og mottaket sørger for tjenester som renhold mv. Om det er ansatte til stede hele døgnet for å ivareta beboerne vil også være av betydning i vurderingen.Det er også viktige spørsmål som gjør seg gjeldende for bygg som brukes til akuttinnkvartering. Disse mottakene kjennetegnes av at de primært retter seg mot helt korte oppholdsperioder, ofte på under en uke. De siste månedene har mange av disse mottakene blitt opprettet i bygg som er godkjent for overnatting, for eksempel hoteller. Det er gode grunner for at bruk av slike bygg til korte opphold for asylsøkere ikke skal kreve bruksendring, tilsvarende som om et helt hotell leies for en begrenset periode av ett selskap.
Les også: UDI-avtale til Norwegian Property
Etter det vi er kjent med er det ikke vurdert om akuttinnkvartering av asylsøkere kan skje i bygg regulert til bolig. Leiligheter som leies ut på døgnbasis, eksempelvis leilighetshotell, aksepteres som regel ikke innenfor en ordinær boligregulering. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.Vår oppfordring til alle som benytter bygninger til asylmottak er å vurdere den konkrete bruken opp mot bygningens godkjente bruk og gjeldende arealformål. Vurderingen må skje ut fra brukens karakter og det er viktig å løsrive seg fra generelle oppfatninger om mottaksdrift og beboernes egenskaper.
Artikkelforfatteren er senioradvokat i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS
