Artikkelforfatterne er fast advokat Sofie Vikse og fast advokat Mira Bergsland i Wikborg Rein Advokatfirma

Ukens tips: Avtaler om forhåndsbinding av konkursbo

Avtalebestemmelser om hva som skal skje hvis en av partene går konkurs, står seg ikke nødvendigvis ved en konkurs.

Publisert Sist oppdatert

Mange kontrakter har bestemmelser som regulerer kontraktens/partenes posisjon ved konkurs hos en av partene. Bestemmelsene gir for eksempel en part rett til å fortsette kontrakten upåvirket av konkursåpningen hos avtalemotparten, eller rett til å kjøpe driftstilbehør/andre eiendeler til en gunstig pris. Spørsmålet er i hvilken grad slike bestemmelser faktisk må respekteres av konkursboet.

Ved konkursåpning inntrer et såkalt “generalbeslag”. Det er bostyrer som fra dette tidspunktet har råderett over konkursdebitors eiendeler. Dette gjelder også konkursdebitors løpende kontrakter.

Bostyrer må når avtaleparten henvender seg, uten ugrunnet opphold ta stilling til om konkursboet skal tre inn i den aktuelle kontrakt, jf. dekningsloven § 7-3. Velger konkursboet å tre inn i kontrakten, løper den videre som om konkursen ikke har inntruffet. Dette innebærer at eventuelle særreguleringer i kontrakten for konkurssituasjonen, settes til side. Et eksempel er bestemmelser i en leiekontrakt om at utleier kan heve leiekontrakten hvis leietaker går konkurs. Trer leietakers konkursbo inn i leiekontrakten, settes bestemmelsen til side og utleier kan ikke påberope seg hevingsretten.

Dersom konkursboet velger å ikke tre inn i konkursdebitors kontrakt, såkalt “ikke-inntreden”, står avtalemotparten fritt til å heve kontrakten og inngå tilsvarende kontrakt med andre, jf. dekningsloven § 7-7. Omfatter kontrakten bestemmelser om rettigheter til konkursdebitors eiendeler, oppheves imidlertid ikke konkursbeslaget i disse eiendelene som følge av ikke-inntredenen. Bestemmelser som gir avtalemotparten fortrinnsrett til konkursdebitors eiendeler får derfor heller ingen virkning i denne situasjonen. Bostyrers generalbeslag omfatter for eksempel fast inventar i et lokale, selv om det er bestemt i leiekontrakten at dette skal tilfalle utleier ved leietakers konkurs. Dersom inventaret har en verdi for konkursboet og kan fjernes uten uforholdsmessige omkostninger eller urimelig verditap for utleier, har bostyrer rett til å selge inventaret til en tredjeperson, eventuelt til utleier. Det vises i den forbindelse til Ukens Tips: Eierskap til leietakers eiendeler ved konkurs.

En avtalepart som benytter seg av sin hevingsrett ved konkursboets ikke-inntreden, behøver ikke å oppfylle sin del av kontrakten. Hvis en løsøregjenstand er overlevert konkursdebitor før konkursåpning, kan imidlertid ikke avtalemotparten kreve å få gjenstanden tilbake. Heving vil i dette tilfellet derfor kun gi krav på dividende av avtalt salgssum og rett til å holde tilbake eventuelle ikke leverte ytelser.

Overnevnte viser at det som hovedregel ikke er anledning til å forhåndsbinde et konkursbo og/eller dets eiendeler gjennom kontrakten. Et praktisk viktig unntak er der det er inngått avtale om salgspant før konkursåpning. I disse tilfellene har avtaleparten rett til å få utlevert gjenstanden det er etablert salgspant i, dersom salgspantet har oppnådd rettsvern før konkursåpning, jf. panteloven § 3-17.

———

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Om forfatterne:Mira Bergsland er fast advokat ved Wikborg Reins Oslo- kontor og er tilknyttet firmaets fagområde for restrukturering og konkurs.

Sofie Vikse er fast advokat ved Wikborg Reins Oslo- kontor og er medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13

Powered by Labrador CMS