Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Den ferske sjefen i Scandinavian Property Development liker at det rister. På Fornebublåser det både høyt og lavt, men Kaare Frydenberg har et fast grep om roret på SPDE-skuta. Håret er lettstelt, smilet er mildt og øynene er snille. Den høyreiste mannen prøver å se langt. Gjennom sin styring gjennom brottsjøene, har han roet ned eiere og andelseiere.
– Etter at SPDE har falt kraftig på børsen, er det kanskje smart å kjøpe aksjer der nå?
Et skjevt smil finner utløp midt i det velpleide skjegget før han trekker kaffekoppen opp mot munnen. Nå bør han vel holde tunga rett.
– Som administrerende direktør skal jeg være veldig forsiktig med å anbefale folk å kjøpe aksjer i eget selskap. Men jeg har gjort det selv.
En kontrollert knegging får fotografen i full vigør.
– Hvor mye har selskapet falt?
– Jeg følger ikke med på aksjekursen fra dag til dag. Da hadde jeg blitt gal. Men det meste av verdifallet her kom i forkant av den generelle markedsnedgangen. Aksjene ble emittert til 50 kroner, de sto i 11 da jeg kom ombord 1. september. I går var det åtte. Det er en psykologi i markedet som ingen av klarer å slåss i mot. Men at dette vil gå opp igjen, det er sikkert. Jeg opplevde dette i 1987, da varte krisen i byggenæringen i fem år, og det kan den gjøre denne gang også. Men det kommer til å gå opp igjen.
Det glimter i de blå øynene idet han retter seg opp mens hendene griper fastere om kaffekoppen. Det er som om han har noe i ermet, et trumfkort.
– Fornebulandet ligger jo her! Jeg har ennå til gode å møte noen som sier noe annet enn at dette kommer til å bli fantastisk. Men timingen er vi usikre på.
Bygger til selvkost– Blir det mindre aktivitet i eiendomsbransjen neste år?
– Senest i går var Dagsrevyen full av entreprenører som går til innskrenkninger. Men spør du meg om det blir mindre aktivitet på Fornebu, så svarer jeg at andelseierkonseptet vårt har ligget stille en stund. Vi har kommet med forslag til løsninger for andelseierne. Jeg tror en del av dem som nå har følt seg låst i en situasjon vil flagge at de nå ønsker å få et sted å bo på Fornebu. Jeg forventer et lite push i riktig retning i de nærmeste par år.
– Dere kan utnytte den nedgangen vi ser i byggenæringen til å få senket byggekostnadene og bygge litt raskere enn dere hadde tenkt?
– Vi er jo forsinket i utgangspunktet. Vi bygger til selvkost, slik at det er beboerne som får glede av lavere kostnader, og vi får glede av at vi kommer i gang. Når det gjelder næringseiendom så opplever vi at Fornebu er veldig attraktivt. Det ligger nær Oslo, tett til kommunikasjoner. Vi har 120 000 kvadratmeter næring som vi skal bebygge og har mange spennende samtaler med interessenter om det nå.
– 7. oktober prøvde dere å justere boligprosjektet etter de nye markedsbetingelsene. Var det vellykket?
– For tidlig å si. Alle reaksjoner som kom til meg på møtet og i etterkant, har vært positive. Innen 1. desember skal andelshaverne melde tilbake etter å ha fått brevet med forslagene. Da har jeg fasiten.
– Noen av dem som vil ha pengene tilbake, kaller grepet ditt ”splitt og hersk”?
– Jeg svarte på det møtet at pengene tilbake er utenfor det muliges kunst. Jeg smilte litt da jeg så den splitt og hersk-påstanden. For det betyr jo at vi har lagt forslag på bordet som det ikke er lett å si nei til. På møtet fikk vi pepper for det som var galt, men også gode tilbakemeldinger på de grepene vi foreslo. Jeg fikk en sterk følelse av at vi var i dialog. Da jeg kjørte hjem den kvelden var jeg i en bortimot løftet stemning.
– For det er jo mangel på boliger i denne byen?Rammes av finanskrisen– Ja, men vi har vært i en bølge som har gjort det for dyrt å bygge. Dette sammen med kollaps i finansmarkedene gjør at banken er blitt ekstremt forsiktig. Og den kombinasjonen er dårlig når det gjelder å få til en utbygging. Den rammes vi av.
– For det er ikke mange andelseiere som har egenkapital nok til at dere kan sette i gang?
– Det varierer veldig. En del av andelskonseptet vårt er at vi kan ikke sette i gang utbygging før markedspris ventelig ligger over kostpris. Derfor utsatte vi det såkalte 6.0-feltet vårt. Der var det butti-butt etter takstmennenes beste skjønn. Så vi ble enige med bebeoerne om ikke å bygge.
– Men nå presses byggekostnadene ned?
– Jeg tror de må ned. Jeg tror grunnleggende på at markedet virker.
Her bryter vi begge ut i ironisk knegging.
– Et dristig synspunkt i våre dager!
– Nja-neii. Det er de som sier at markedet ikke bør overlates helt til seg selv, og det er jeg enig i. Markedet kommer til å virke, og da kommer byggekostnadene til å gå ned. Det handler om tilbud og etterspørsel.
– Martin Mæland i OBOS, medeier i SPDE, har vært ute i avisene og sagt at på Fornebu er boligene blitt altfor dyre fordi arkitektene har blitt sluppet for langt?
– Det tror jeg ikke han har rett i, men vi er enige om at byggekostnadene må ned.
– Boliginvestoren Ivar Tollefsen ville ha gjort endringer i landskapet på Fornebu for å få til mer attraktive boliger. Blir det for flatt der?
– Jeg synes det høres vanvittig dyrt ut. Ideer som gjør at prisene blir høyere, blir feil. Vi skal inn i markedssegmenter som består av helt alminnelige mennesker. Det må ikke bli et altfor eksklusivt prosjekt. Jeg tror Fornebulandet er spennende nok.Forbereder asylmottak– Du er positiv til å etablere et asylmottak på eiendommen. Det kan bli vel spennende?
– Tvert om. Dersom vi bestemmer oss for dette tidlig, kan vi planl egge det som ennaturlig del av hele utbyggingen, og dermed er usikkerheten borte. Min tenkningomkring dette er: Norge er i en situasjon i verden hvor vi både trenger arbeidskraft og vil være avhengig av innvandring. Vi bor i et land som er så privilegert at detskulle bare mangle at vi ikke tok i mot noen. Dette er verdisynet mitt.
Det er som om stemmen tar sats nede i mageregionen. Blikket er stødig og sterkt, og ansiktet er fylt av en energi som sier mer enn ord.
– Jeg er klar over at dette er kontroversielt. Men det holder ikke å tenke at vi trenger flere landsmenn for å holde hjulene i gang, men vi skal bare ikke ha dem i nærheten av oss. Hvis vi sammen med kommunen og UDI kan legge inn et aylmottak tidlig, så ville det ha vært veldig dumt av oss å ikke forsøke gripe denne muligheten.
– Du ser på dette også som en mulighet til å bygge bro mellom kommunen og de fremtidige beboerne?
– Ja.
– Dette blir en av rammebetingelsene for utbyggingen?
– Det er ikke en av våre tomter som eventuelt skal brukes, men en av kommunens.
– Dette har du ryggdekning for i selskapet?
– Jeg har nok hørt blant mine egne ansatte at noen har vært litt kritiske til dette, men det er lov. Jeg ønsker å lede en organisasjon hvor det er friske tak internt. Vi skal være en positiv medspiller i et samfunn. Nå har vi fått et nytt mannskap ombord her, og nå tenker vi litt nytt.Kjøpesenter på tegnebrettetSPDE har tre næringsprosjekter på tegnebrettet og vel så det. Det ene er et kjøpesenter på 24 000 kvadratmeter som er ferdig regulert. Brukstillatelsen kommer når halvparten av boligene er ferdige, sier kommunen.
– Det er greit, for de som skal inn der er også interessert i at det bor folk på Fornebu. Så kommer det et hotell. Jeg tror veldig på kombinasjonen av et flott stadion, et hotell og et vitensenter. Så har vi noen store kontorprosjekter.
– Hvem skal finansiere dette?
– Orkla og OBOS eier sammen 45 prosent av SPDE. For meg har det vært viktig å få industrielle eiere og en eierstruktur som er dønn solid. Men vi er fortsatt avhengig av bankenes velvilje. Jeg sover ikke dårlig om natta av den grunn.
– Tenker du deg at OBOS og Orkla kan stille en del kapital til rådighet for å komme i gang?
– Det kan jeg nok ikke kommunisere gjennom ditt utmerkede blad. Vi er børsnotert og forholder oss til det. Men jeg er helt sikker på at de industrielle eierne har gått inn i dette fordi de ser utviklingspotensialet.
Liker det som er litt vanskelig– Hva var det som gjorde at du ville ta sjefsjobben i SPDE?
– Det spørsmålet har jeg fått et par ganger. Jeg må nesten granske meg selv enda bedre for å kunne svare på det. Det ligger et par elementer her. Det ene er at det er en åpenbar endring som må til. Selskapet har til nå vært veldig finansi elt fokusert. Andelseiermodellen har værtfinansielt satt opp. Jeg er ingen finansmann. Jeg er en industrimann.
Nå skal selskapet over i en ny fase. Det skal levere produkter. Det trigger Frydenberg.
– Trigger nummer to er at jeg har — dessverre — en hang til å gå løs på ting som kanskje ser litt vanskelig ut. Da jeg begynte i Posten sa min daværende prinsipal i Orkla, Finn Jebsen, at når du skjønner at dette er umulig, så bare si fra. Men det kom aldri så langt. Det tredje er at jeg bor oppi bygda her og har røtter her.
”Hvorfor”-diskusjonene– Er du litt kremmer også?
– Jeg trives innmari godt med å jobbe sammen med mennesker, og jeg er opptatt av at verdiskapningen ikke ligger inni et selskap, men mellom selskapet og markedet. Der har du kremmer’n. Jeg tror jeg har ord på meg for å være en som gjennomfører. Jeg har hørt at jeg er tydelig på det jeg vil, og det liker folk. Mange ledere glemmer å fortelle de ansatte hva som er det overodnede målet eller hva som er konsekvensene av det man gjør. De må også våge å ta ”hvorfor”-diskusjonene. Jo eldre man blir, jo flere nyanser ser man. Det var enklere før, da jeg var 35 år.
Nå nærmer han seg 60. I 1974 ble han siviløkonom, utdannet ved BI. Han har levd lenge nok til å ha opplevd alt fra optimistiske og rolige etterkrigsår med stigende velstand til kraftfulle sprang inn i markedsøkonomien utover på 80-tallet og kriser og ny soloppgang. Han var sjef i Dagens Næringsliv da krakket kom i 1987. Stillingsmarkedet raste sammen og annonseinntektene stupte. Han var sjef i Posten gjennom de kraftige omstillingene der fra 2000 til 2005.
– Det man får gjennom alder og erfaring er å ha evnen til å være stø på hånda selv om det rister litt.
– Liker du at det rister litt?
– Ja.
– Blir det litt for kjedelig når alt går glatt?
– Vi er forskjellige som mennesker. Jeg vedkjenner meg at jeg trives best når deter en kraftig utvikling. Det er det i omstillingstider, da kjenner du ikke fasiten fradag til dag. Jeg tar risiko, men gambler ikke. Vi må vite hva risikoen er. Jeg er ikkenoe imponert over dem som tar risiko og ikke skjønner risikoen. Det viktigste er å kunne se gjennom bølgene og være langsiktig. Dette lærte jeg mye om i mine fem år i Orkla.Post-modernistHan jobbet i ti år i Aftenposten med marked og distribusjon, og det handlet mye om logistikk. Som administrerende direktør i Dagens Næringsliv fikk han to år med mye bevegelse i samfunnsøkonomien. Han ble hentet tilbake til Aftenposten i 1989 og var administrerende direktør der til 1996. Da ventet Orkla på ham. Han jobbet med drikkevarer. Divisjonskontoret lå i Stockholm, og han jobbet med utviklingen av øl-industrien i Russland og Ukraina etter tøværet der borte, fra 1996 til 2000. Det var litt av en omstilling. Han ledet det statseide Posten mens omstillingens vinder blåste ned mange av de gamle reisverkene tidlig på 2000-tallet, hvor han ”sparket” ca. 10 000 ansatte.
– Det høres brutalt ut?
– Ja, men det var ikke det. Det handlet om å være tydelig på hva man skal og hva folk må forholde seg til. Det er usikkerheten som sliter på folk, det å gå og vente på sverdet. Vi ga folk rimelig tid til å justere seg i forhold til at det ikke var plass til dem lenger.Ingen rabatt på PoletI de siste tre årene har han jobbet som partner i konsulentselskapet Saga Corporate med spesialområde strategisk veiledning og valg. Strengt formelt er han ikke ansatt i SPDE, men leid inn fra Saga.
Han har noen spennende styreoppdrag, som han kaller det. Vi snakker Arcusgruppen, den tidligere produksjonsdelen av Vinmonopolet, og som nå eies av et svensk investeringsfond. Frydenberg er styreleder, men har ingen rabatt på Polet av den grunn. Han er også styreleder i trønder-selskapet Industriverktøy, som har det meste av virksomheten i Kina og støper ting i plast.
– Et voksende felt med tøffe marginer.
Røtter i Bærum, fotballfrelstKaare Frydenberg var en av småguttene som elsket å dra til flyplassen på 50-tallet for å se på flyene.
– Det var kjempegøy, selv om vi ikke alltid så noe fly, for trafikken var ikke så svær den gangen.
Han har også hatt en finger med i Stabæk opp igjennom tidene. Han har fast plass på Nadderud og gleder seg vilt til et nytt fotballstadion, Telenor Arena, står ferdig, som han har vært med på å utvikle. Han satt i Stabæk-styret da han begynte i SPDE, men valgte å gå ut av styret for ikke å havne i en uheldig dobbeltrolle.
– Det ble for komplisert. Nå tar jeg en pause. Men jeg var på Nadderud nå søndag og frydet meg over seriegullet.
– Er du en friluftsmann?
– Og da er livet friluft. Jeg bruker marka, fjellet og skogen mye. Da får jeg nye krefter. De siste årene har jeg klart å trene regelmessig. Jeg er A-menneske, så søndag morgen er jeg ute i skauen og løper, på stier som ikke er så velkjente.Sto på en stol og hylteHan går mye også. I teater, og han klarer ikke å legge seg uten å ha med en bok på senga.
– Jeg spiser bøker. Særlig bøkene til amerikaneren Thomas Wolfe. Han har skrevet noen fantastisk morsomme romaner, blant annet ”A man in full”, som handler om sånne folk som meg sjøl. Jeg har lest det meste av amerikanske og engelske Ti-på-topp-bestselgere. Frydenberg kjøper musikk fremfor å laste den ned fra nettet, forteller han uten omsvøp, mens fotografen ler. Men han kan gjøre verre ting enn det.
– Da vi bodde i Stockholm så familien far stå på stolen og hyle under en Eric Clapton-konsert. Jeg var Stones-fan da jeg var ung. I ettertid ser jeg at musikken til Beatles er fantastisk. Men jeg ville ha piggtråd-musikk, litt rampete og røft.
Foto: Linn Cathrin Bye/Kolonihaven.no
