Tips for mva-besparing

Gjennomlesning av årsberetninger fra våre fremste eiendomsgrupper avdekker at det er nokså utbredt med såkalte forretningsføreravtaler. En forretningsføreravtale innebærer for eksempel at et eiendomsselskap som ikke har en egen administrasjon leier inn disse tjenester fra et annet eiendomsselskap mot et avtalt forretningsførerhonorar. Det er ikke noe i veien for at avtalen også omfatter leie av andre typer tjenester som teknisk drift, utleie etc.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

At et eiendomsselskap driftes i realiteten av et annet eiendomsselskap innenfor en og samme eiendomsgruppe har mange gode grunner for seg. Selv mellom to selvstendige og uavhengige eiendomsselskaper kan det foreligge en utbredt samarbeidsavtale, hvor man i relasjon til avgiftsmyndighetene opererer som én virksomhet.

Som følge av momsreformen av 1. juli 2001 er i dag alle tjenester i utgangspunktet merverdiavgiftspliktige, herunder leie av administrasjonstjenester. Det innebærer at det skal beregnes 24 % merverdiavgift på leien av den avgiftspliktige omsetning, som her vil være den tjenesten som ytes mot et vederlag. Temaet i denne artikkel er å redegjøre for hvordan samarbeidende eiendomsselskaper kan tilpasse seg merverdiavgiftsregelverket for dermed å slippe innbetaling av merverdiavgift på administrasjonstjenester o l.

FellesregistreringEt utgangspunkt i merverdiavgiftssystemet er at flere virksomheter som drives av samme eier anses som én avgiftspliktig virksomhet. Dette innebærer at alle virksomhetene til samme eier anses som ett i avgiftslovens forstand. Overføring av avgiftspliktige varer og tjenester mellom virksomhetene utløser dermed ikke plikt til å beregne utgående merverdiavgift. Dvs. hvis man overfører tjenester verdt fire millioner kr. på årsbasis, vil man oppnå en merverdiavgifts besparelse på 960 000 kr. forutsatt at virksomhetene legges under samme eier.

For samarbeidende selskaper (aksjeselskaper og ansvarlige selskaper) er det ikke krav om at disse eies av samme eier. Derimot oppstilles det krav om at minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper. Fellesregistrering medfører at man ikke behøver å beregne utgående merverdiavgift og så inngående merverdiavgift ved overføringer mellom selskaper innenfor samme gruppe/konsern.

Med kravet om 85 % av kapitalen menes krav om eierandel på 85 %. Det er derimot ikke satt som krav om at man skal ha utbytterett, overskuddsandel eller stemmeretter. Dette åpner således for lovlig tilpasninger.

Utenlandsk morselskap som har datterselskaper i Norge, kan datterselskapene fellesregistreres selv om morselskapet ikke kan inngå i registreringen. Et unntak hvis morselskapet har en representant i Norge.

Avgiftspraksis godtar eierskap gjennom flere ledd, som kan innebære en uttynning av kravet til 85 % eierandel. For eksempel kan man fellesregistrere selskap A, B og C etc., hvis A eier 85 % av B, og B eier 85 % av C etc.

HoldingselskapEierandel kravet kan også oppfylles ved å stifte et holdingsselskap som eier minst 85 % av kapitalen i selskap A og B. Det oppstilles ingen krav om at holdingsselskapet skal drive en egen næringsvirksomhet. Gjennom en aksjonæravtale kan de opprinnelige eierne av selskap A og B fortsatt sitte igjen med de samme stemme- og utbyttekravene som om selskapene A og B hadde vært eid direkte. Et annet alternativt er selvsagt å fusjonere selskap A og B.

I tillegg til eierandel kravet kreves det også at det foreligger et samarbeid mellom de involverte selskap. For eiendomsselskaper som opererer med forretningsføreravtaler vil disse normalt oppfylle samarbeidskravet.

Samarbeidende selskaper som ønsker å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet, må selv gi melding om dette til avgiftsmyndighetene. Det er trolig ikke tilstrekkelig at de materielle vilkår for fellesregistrering er oppfylt.

En konsekvens med fellesregistreringen er at alle deltakende selskaper blir solidarisk ansvarlige for riktig betaling av avgiften.

Frivillig registreringHvis fellesregistrering ikke er mulig, kan frivillig registrering være et alternativ for å kunne fradragsføre inngående avgift hos det selskapet som leier inn administrasjonstjenestene o l.. Normalt vil et eiendomsselskap ikke være registrert som avgiftspliktig næringsdrivende, fordi omsetning og utleie av fast eiendom eller rettighet til fast eiendom er utenfor avgiftsområdet. Merverdiavgiftsunntaket for utleie av fast eiendom omfatter også omsetning av varer og tjenester som leveres som ledd i utleien.

Formålet med frivillig registrering er å unngå at man blir sittende igjen med et endelig avgiftsbelastning. Av den grunn ønsker man å kunne overføre avgiften til neste ledd i omsetnings- eller utleiekjeden.

Frivillig registrering innebærer at den næringsdrivende får de samme rettigheter og plikter som den ordinære avgiftspliktige næringsdrivende. Et motstykke til å kunne fradragsføre inngående avgift, er at man må beregne utgående avgift.

For den som er utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet, vil det kunne være økonomisk fordelaktig å frivillig registrere virksomheten i merverdiavgiftsmanntallet. Den frivillige registreringen innebærer at utleieren kan trekke fra inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til oppføringen. Registrert utleievirksomhet kan også trekke fra inngående merverdiavgift som referer seg til f. eks. reparasjon, vedlikehold og drift av utleide lokalet (herunder administrasjonskostnader). På den annen side må den beregne utgående merverdiavgift av leievederlaget. Dersom leietaker også er (frivillig) registrert avgiftspliktig næringsdrivende, vil den kunne få fradrag for denne inngående avgiften.

Av Joakim M Hovet, advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS

Powered by Labrador CMS