Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Mange betrakter operahus som det kulturelle reisverk i en by, så vel musikalsk som arkitekturmessig. Operahusene i Barcelona, Helsingfors og Essen representerer tre totalt forskjellige monumenter innenfor sammen genre. Historien bak de tre byggene er også forskjellig, og inneholder både tragedier, langdryge byggeprosesser og nasjonal entusiasme.
Aalto er død ? leve Aalto
Operaen i Essen, tegnet av den finske arkitekten Alvar Aalto ( 1898-1976) representerer et flott stykke etterkrigs byggekunst. Etter en lang byggeperiode ble bygningen innviet i september 1988, med Richard Wagners stykke ?Die Meisteringer von Nürnberg?.Bygget ble altså ferdigstilt 12 år etter arkitektens død, noe som må karakteriseres som temmelig spesielt. Innbyggerne i byen har derfor fått et spesielt forhold til arkitekt Aalto. På det som ville vært hundreårsdagen til Alvar Aalto og ti år etter at bygget ble innviet, satte man i gang som storstilt feiring. Den finske presidenten var til stede under feiringen, i tillegg til en rekke andre jubilanter.
1959-1983
Historien bak operaen i Essen viser med all tydelighet at det ikke bare er i Oslo man sliter med lang behandlingstid når nytt operabygg skal bygges. Forarbeidene til Essen-operaen startet så tidlig som 1959. Alvar Aalto trakk det lengste strået i arkitektkonkurransen. I perioden 1964 til 1976 ble det sakte, men sikkert arbeidet videre med plantegningene, men først i 1979 ble det endelig bestemt av myndighetene i Essen at operaen skulle reises. Likevel ? første spadestikk ble ikke tatt før i 1983. Noe av årsaken til at ting hadde tatt så lang tid, var en del frem ? og ? tilbake for å få sydd sammen en finansieringsløsning alle kunne være fornøyde med.
Særegent
Arbeidene tok tid. I 1985 kunne man ane konturene av det som skulle bli byens nye operahus. I 1986 var endelig fasaden i glass og naturstein ferdig. Og endelig, i januar 1988, var operahuset ferdigstilt. Den 15. september samme år arrangerte man åpent hus, hvor hele 80.000 mennesker gjorde seg kjent med huset. Essen ? operaen er verdenskjent for si originale arkitektur; funksjonelt men likevel særegent. Blant de mange som har hatt operaen som sin arbeidsplass er norske Marianne Hirst, også kalt ?stjernesopranen med sølvstrupen?.Fest var det også da det var konsert til ære for hundreårsdagen til Essenerifilharmonikerne. De har også stått bak uroppføringen av Mahlers 6. symfoni, Max Regers ?Sinfonetta? ( 1905) under regi av Felix Mottl. Dirigentstjerner som har kastet glans over huset er Otto Klemperer, Hans Knappertbusch, Ferdinand Leitner, Günther Wand, Gerd Albrecht ? for å nevne noen.
Fugl fønix
“Vi skal bygge det opp igjen!” Dette var bekjentgjorde Barcelona i 1861, da byens opera- og teaterbygning, Liceu, brant ned for første gang. Og det var nøyaktig det samme som skjedde da flammene igjen ødela bygningen den 31. januar 1994.Den første tragedien skjedde 9. april 1861. En brann startet i kostymeavdelingen, for deretter å spre seg til resten av bygningen. I løpet av noen få timer var hovedscenen ødelagt. På tross av iherdig innsats fra brannmannskapene, og en god del av innbyggerne i Barcelona, ble bygningen totalskadd. På den påfølgende dagen var imidlertid avgjørelsen tatt: Liceu skal gjenoppbygges.Arkitekten Josep Oriol Mestres, som fikk ansvaret for å tegne en ny bygning, reiste Europa rundt den kommende tiden for å gjøre seg kjent med andre operahus. Den nye operabygningen ble bygget på samme plass som den forrige, men med de nødvendige oppgraderinger og forbedringer. Nøyaktig ett år etter brannen var det nye bygget på plass; innvielsen skjedde med operaen ?The Puritans? av C. Bellini.
Flere tragedier
Ingen menneskeliv gikk tapt i 1861. 7.november 1893 inntraff likevel nok en tragedie. Operaen ble utsatt for et bombeattentat, som krevde 20 menneskeliv og skadet like mange. Anarkisten Santiago Salvador kastet to bomber inn blant publikum midt under en forestilling. Bare den ene gikk av, men den gjorde altså mye skade.Statistisk sett er det nesten umulig, men i 1994 ble altså operabygget igjen totalskadd av brann. Denne gangen var det gnister fra sveisearbeider som forårsaket brannen. Bygningen var totalskadd i løpet av tre timer. Fotos tatt av ruinene i 1994 er uhyggelig like illustrasjonene fra brannen i 1861.Igjen ? akkurat som i 1861, ble det raskt bestemt at operaen skulle bygges opp igjen. Mer enn halvannet århundre etter katastrofebrannen i 1861 ble den nye operaen åpnet. Gleden ved å kunne gjenåpne dørene understrekes ved at operaen er et av byens mest kjente symboler, hyllet i en rekke dikt, romaner og prosa.
Fascinerer
Liceu er blitt et symbol for musikkelskere i Barcelona og resten av verden. Faktisk er det nettopp gjenreisningene etter brannene som fascinerer. Den viser at viljen til å bestå, og å reise seg fra asken i all sin prakt eksisterer. Bygget er oppført på nøyaktig samme sted som det stod før. Det nye bygget er oppført med respekt for historien, men med den rolle et folkelig teater forventes å skulle ha. Fire år etter brannen var bygget ferdig, og det er blitt et praktbygg som byen igjen kunne være stolt av. Listen av kjente sangere som har gjestet Liceu er lang. Blant de mest kjente er Enrique Caruso (1904), Serge Diaghlev (1917), Maria Caroglia ( 1948), kirsten Flagstad (1950), Renata Tebaldi (1953), Alfredo Kraus (1958), MARIA Callas (1959), Joan Sutherland ( 1960), Renata Scotto (1961), Franco Corelli (1962), Luciano Pavarotti (1963), Elena Obraztsova (1970), Mirella Freni (1971), Joan Pons (1971), Edita Gruberova (1978) og Marilyn Horne (1989). Josep Carreras startet sin karriere på Liceu med operaene Nabucco og Lucrezia Borgia. Repertoaret hans innebærer mer enn 60 operaforestillinger.
Finsk sisu
Nasjonaloperaen i Helsingfors ble innviet i 1993 i nærvær av den finske presidenten og en rekke innbudte gjester. Operasatsingen i Finland kan utvilsomt karakteriseres som storslått. I hele dette århundret har finnen lekt med tanken om å bygge nytt operahus.Arkitektkonkurransen ble avsluttet i 1977, og utkastet til arkitektene HyvämäkiKarhu-nen og Parkkingne vant. Det tok imidlertid ti år før det ble våget å sette spaden i jorda. Kostnadene var den største hindringen, men selv under den litt vanskelige økonomiske situasjonen på begynnelsen av 80-tallet var det politisk vilje til å bygge.Den enkle, men vakre salongen har plass til vel 1300 mennesker. Det sentrale scenearealet er på 340 kvadratmeter med muligheter for utvidelser, og i orkestergraven er det plass til 140 mennesker.
Barokk-inspirert
Selve salongen er formet etter barokkens mønster med et hovedgulv og tre gallerier. Dermed er den tradisjonelle intimiteten ivaretatt. Dekoren er holdt i vår tids stil, og materialene er i avstemte og vakre farger.I tillegg har huset en biscene der det er rom for vel 500 mennesker og med et scene- og et orkesterareal som tilsvarer hovedscenes. Formålet med biscenen var å gi rom for eksperimentelle og nye produksjoner.
– Ikke bygget i dag
Prislappen for det flotte bygget var én milliard norske kroner. I dag ville ikke finnene hatt råd, spesielt med tanke på den finske arbeidsledigheten, som har økt gjennom hele 1990-tallet.– Byggingen av et nytt operahus startet i siste liten, uttalte operasjef Juhani Rais-kinen for et par år tilbake.
