Omsetningen til himmels
Totalomsetningen er tredoblet. Tvangssalget er seksdoblet. Omsetningen gjennom uskifteoppgjør har økt 16 ganger. Dette viser tall for omsatte fritidseiendommer de siste ti årene. Skatteplanlegging, fattige 20-åringer og en økt skilsmissestatistikk tilskrives noe av årsaken til økningen.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
NæringsEiendom har fått hjelp av Statistisk sentralbyrå til å lete frem tallene for omsetning av fritidseiendommer siden midten av 80-tallet. Statistikken bygger på oppgaver fra tinglysingskontorene, rapportert gjennom GAB-registeret. Hjemmelsovergangen viser omsatte fritidseiendommer gjennom «vanlig» salg, tvangssalg, uskiftebevilling, skifteoppgjør og uspesifiserte salg. I tillegg viser tallene antall nyetableringer av festekontrakter og festeoverganger.De færreste vil bli særlig overrasket over at omsetningen av fritidseiendommer gjennom vanlig salg er doblet i løpet av en tiårsperiode. Etterspørselen etter fritidseiendommer er stor, og mange fristes av gode tilbud fra kjøpekåte interessenter.
Tøffe tider
Men ting tyder også på at kjøpelysten er større enn fornuften: Tvangssolgte fritidseiendommer er nærmere seksdoblet siden midten av 80-tallet. Etter jappetiden går kurven i været, det samme gjelder de siste årene.– Etableringen av tvangsfullbyrdelsesloven er årsaken. Vi fikk en eksplosjon i antallet omsatte eiendommer da denne loven trådte i kraft, sier statsautorisert eiendomsmegler Trond Søberg. Han er deleier i meglerfirmaet Sørum & Søberg på Hamar. Søberg beskjeftiger seg mest med vanlige boliger, men selger også en del hytter. Tolker vi Søberg riktig, er det en drømmejobb å være megler for fritidseiendom:– Vi selger det vi får inn. Raskt og hurtig.Omsetningen av fritidseiendom gjennom skifteoppgjør har også opplevd en sterk økning. I 1984 var tallet 393 eiendommer, ifjor var tallet 2 532. Et skifteoppgjør registreres når det skjer oppgjør og fordeling av et ekteskapelig felleseie eller et dødsbo.– Antallet skilsmisser har økt betraktelig de siste årene. Ektefeller som ikke tåler synet på hverandre hjemme, ønsker heller ikke å møtes på landstedet. En hytte lar seg vanskelig dele i to. Et økt antall fritidseiendommer omsatt i skifteoppgjør og et økt antall skilsmisser går i hånd i hånd, mener en megler vi har snakket med.Mens noen får bank av banken, er det altså andre som får bank av ektefellen. Antallet skilsmisser har økt med nærmere 50 prosent de siste ti årene, så teorien er kanskje ikke så dum.
Snill bestemor
Det er i kategorien omsatte fritidseiendommer gjennom uskiftebevilling vi finner den største økningen. Siden 1984 er den økt med hele 16 ganger. Når en person dør, skal normalt hans formue fordeles mellom hans arvinger. Etterlater imidlertid avdøde seg ektefelle han eller hun har levd i formuesfelleskap med, har den gjenlevende i stor utstrekning rett til å beholde hele boet uskiftet. Dette gjelder ubetinget overfor avdødes arvinger etter loven.Rådgiver Ole Rognstad i Statistisk sentralbyrå har ikke noen god forklaring på hvorfor denne omsetningen har økt så mye.– Nei, det har jeg ikke. Men man skal ta i betraktning at registeret var under oppbygging på 80-tallet. De første årene var det mangler. Tallmaterialet kan derfor inneholde visse svakheter, sier Rognstad.– Jeg tror det finnes flere årsaker, sier justitiarius Anne Cathrine Frøstrup på Oslo Tinghus. – Fritidseiendommer av i dag representerer en mye større verdi enn tidligere. 70-åringene ser at barnebarna sliter økonomisk, og ønsker å hjelpe til med penger. Dermed realiserer man verdiene som ligger i fritidsboliger. Dagens 50-åringer har god økonomi, og det er derfor blitt vanlig å hoppe over et ledd i arverekkefølgen. Når dette skjer, registreres en uskiftebevilling.– Et annet poeng er at mange ønsker å gjøre unna arveoppgjøret mens man ennå er i live. På den måten får man et arveoppgjør som er ryddig og greit. Alternativet er kanskje en krangel mellom arvingene etter at en selv er blitt borte, i ytterste konsekvens at arveoppgjøret ender i retten. Loven er ganske kategorisk på dette området. Å gjøre unna arveoppgjøret før man dør er mest hensiktsmessig. Dessuten er det jo hyggelig å få en takk mens man er i levende live, sier Frøstrup.Trond Søberg peker også på at bevisstheten er blitt større blant gjenlevende ektefeller.– Tidligere var det ikke uvanlig at «gamlemor» beholdt navnet på ektemannen i telefonkatalogen i årevis etter at han var gått bort. Dette skjer ikke i dag. På samme måte ser man det på eiendomsarv; enken ønsker å se sitt navn på det hun eier, og dermed registreres en uskiftebevilling.
Større bevissthet
Justitiarius Frøstrup utelukker ikke at skatteplanlegging ligger bak en rekke av uskiftebevillingene.– Selvfølgelig er arveavgiften tyngende. Jeg har ikke noe tallmessig belegg for å si at det er derfor mange tar arveoppgjør før man går bort, men det kan ikke utelukkes, sier Frøstrup.Antallet festeoverganger underbygger økningen i omsatte eiendommer. Tallene for etablering av festekontrakter er imidlertid stabil fra 80-tallet. Eiendomsmegler Trond Søberg nærer en viss skepsis til disse tallene.– Bygger man hytte på en selveiertomt må denne tinglyses. Dette er ikke nødvendig på en bortfestet tomt. Bortfesteren avgjør selv om dette skal registreres i grunnboken. Skjer oppføringen uten pant på eiendommen, er det heller ikke noe krav at den skal tinglyses. – Jeg tror tallene kan tyde på at det finnes en del uregistrerte festeforhold. På meg virker det som om nye hytter kommer til over alt, sier Søberg.