Grådige gårdeiere dreper mangfoldet
Gårdeierne har en stor del av ansvaret for at mange små butikker forsvinner fra sentrum. Alt for høy husleie dreper mange forsøk på å holde driften i gang. Resultatet blir at sentrum mister mangfoldet og taper kunder til kjøpesentrene, mener disponent Erik Buemann i Festmagasinet Standard
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Disponent Erik Buemann er medeier i gården hvor han har sine forretningslokaler, og har dermed en fot i begge leire. Eiendommen har adresse Prinsens gate 25. I lokalene har han utstyrsbutikk for leke- og moroartikler. Mange av kundene hans er opptatt av at mangfoldet ser ut til å forsvinne fra Oslo sentrum.– Det kom en fortvilet dame innom her. Hun har vært en trofast kunde hos Knappehuset som plutselig fikk en enorm økning i leien. Det lille lokalet måtte ut med en sum på nesten 25.000 kroner i måneden. Da kan man ikke drive liten butikk, mener Buemann. Nisjebutikker– Det er jo ingen hemmelighet at den ene nisjebutikken etter den andre må gi opp i Oslo sentrum, sier Buemann og nevner to tradisjonsrike bedrifter som måtte legge inn årene: Lorentzen på Karl Johan og Molstad – finere moteklær for damer. Hvis ikke etterspørselen er tilstede så har ikke en butikk sin berettigelse, det er Buemann enig i. Men han synes det er feil når nedleggelsen ene og alene skyldes skyhøy husleieøkning. – Grunnen til at folk kommer for å handle i sentrum er ofte at de vil besøke nisjebutikker. Slik det utvikler seg nå, blir det bare kjeder og barer igjen i sentrum. Eiendomsselskapene som før hadde småbutikkene som leietakere har i stedet fått inn restauranter og barer. Deler av sentrum er mer restaurantstrøk enn forretningsstrøk, mener Buemann. – Ofte er det ikke kommet opp nye skilt utenfor en bygning, før virksomheten er blitt slått komkurs. Slikt virker ikke stabilt for en gate eller et forretningsstrøk, sier han.
Mindre attraktivt– Resultatet av dette er at kundemassen trekker seg vekk. Alle disse butikkene som gjør sentrum mer attraktiv blir borte. Da snakker man i mange tilfeller om tradisjonsrike butikker som har holdt på i mange år. Og når det blir stadige utskiftninger blant de neste leietakerne, så er det klart at det ikke gjør strøket mer populært blant de handlende. Buemann retter en pekefinger til Oslo kommune. De vil ta bort flere hundre parkeringsplasser fra sentrum. For Festmagasinet Standard innebærer det at de vil få problemer med varetilkjøringen. Biler som skal levere til dem kan bare stå frem til klokken 11. – Det vil bli helt umulig hvis man venter varer fra f.eks Tønsberg eller Larvik. Det tar jo tid å komme seg til byen for disse også. Og for folk som kjører til byen for å handle blir det jo problematisk. Da er det forståelig at de heller drar til kjøpesentre hvor de kan parkere gratis uten å måtte bruke tid og energi på å finne en parkeringsplass.Tomme lokaler– Det ligger jo i saken at man kan ikke drive en bedrift med ekstreme husleier. Selv om driften går godt så kan man ikke betale hva som helst. Det går en grense for alt, påpeker Buemann. Han synes det virker uforståelig at Lorentzen måtte legge ned driften på Karl Johan, mens det i lang tid etterpå nå har lokalene stått tomme.Som et eksempel på hvordan tidene har forandret seg, sakser Buemann fra historien til leiegården hans, Prinsens gate 25:– Prinsens gate 25 ble ferdigstillet i 1899. Da hadde man opplevd 1880-årene med topp leiepriser. Ut i 1890-årene kom det et krakk og det medførte tomme lokaler. I 1900 kom tanten til min far fra Danmark. Hun skulle opprette filialer til firmaet som familien drev i København. I Prinsens gate 25 stod lokalene tomme. Hun ville leie her og ville vite hva husleien var, men fikk til svar at «Det får vi se etter hvert. Bare flytt inn slik at folk ser at det er noen i lokalene», var beskjeden. – Slike tider kan komme tilbake og det vil slå tilbake på gårdeierne som er for grådige på husleiene, sier Erik Buemann.