Marit Jensen i People and Places forteller om gründere og konsepter som ikke var her for fire uker siden, men som nå finner løsninger for å være relevante.
En skrell som tar livet av mange aktører
- Koronapandemien er en shake out. De med usunn økonomi, for mye gjeld og liten endringsvilje kommer til å forsvinne.
Marit Elisabeth Jensen, strategisk rådgiver i People & Places, tror flere kjøpesentre og butikker kan komme styrket ut av koronakrisen – hvis de løfter blikket og gjennomfører nødvendige endringer. Andre får vi aldri se igjen.
Annonse
– Varehandelen har gjennomgått en total restrukturering i flere år, men mange aktører har sittet på gjerdet uten å endre suksessoppskriften. Korona-krisen vil nok sette fart på nødvendige endringer som en bråtebrann og de som forsvinner hadde blitt borte uansett, påpeker hun.
Rådgiveren tar det som et godt tegn at kundene er tilbake i flere kjøpesentre i Kina og i Singapore, og har dermed en viss optimisme på norsk varehandels vegne.
Annonse
– Slike globale traumer bringer ofte med seg en forbrukseufori, for etter å ha sittet hjemme i flere uker vil mange ha behov for å kjenne at de lever. De vil ut og handle og kanskje også foreta større investeringer som tidligere er utsatt. Da får vi en forbrukstopp, men den varer ikke evig, advarer hun.
Jensen tror dagens reiserestriksjoner kan bestå til det finnes en koroavaksine, og vil føre til at svært mange kommer til å bruke mindre penger på reise. Det kan føre til økt handling.
– Folk vil heller kose seg mer hjemme for å kompensere. Da investerer vi i hus og hjem og orienterer oss mot det trygge. Slikt gir god resonans hos nordmenn. Men varehandelen og kjøpesentrene må uansett tenke nytt. De aktørene som har midler og muligheter til å innovere og utforske nye forretningskonsepter vil bli vinnerne, understreker hun og sier det er mye spennende nytenkning på gang allerede.
– Vi ser gründere og konsepter som ikke var her for fire uker siden. De finner løsninger og leverer varer til kundene sine i dag for å være relevante. Å komme med dette om tre måneder er for sent, poengterer Jensen og trekker frem interiørbutikken DIS i Fredrikstad.
– De hadde ingen digital plattform da lockdown trådte i kraft. Kreative gründere etablerte en pop-up nettbutikk via Instagram og klarer å holde en viss omsetning til tross for tomme bygater, forteller hun.
Men Jensen understreker at det er essensielt at aktørene i eiendomsbransjen i samarbeid med handelsbransjen nå samarbeider om å finne en plan for hvordan man skal overleve i årene som kommer.
– Etter krisen er over vil vi gå tilbake til en ny normal som vi ikke kjenner dimensjonene av ennå. Og jo lenger tid det tar før vi får lov til å gå inn i denne nye normaltilstanden, jo lenger tvinger man forbrukerne over på digitale løsninger og handel som driver for byliv vil svekkes ytterligere, sier hun.
SKRELL: Varehandelen kommer til å gå på en skrell etter korona er over, men det viktigste blir å få kundene tilbake til butikkene igjen. Illustrasjonsfoto: Glen Widing
Selv om rådgiveren forsøker å se hvilke muligheter som kan komme ut av kriser er hun bekymret over at de fleste beslutningstakere på myndighetenes side har lite eller ingen kompetanse om hva som driver byliv og varehandel. De sitter i trygge jobber og lever ikke av å selge varer og tjenester, noe som kan føre til at de ikke tidsnok ser realitetene i det som skjer innen varehandel og tjenesteyting i disse dager.
– Vi vet ennå ikke hvor dette lander. Det eneste sikre er at de butikkansatte blir det aller viktigste leddet i varehandelen. De er i frontlinjen og møter kundene daglig og det er de som skal skape de gode opplevelsen som gjør at kunder tar byen og kjøpesentre i bruk igjen.Det viktigste nå er å få detaljhandelen i gang. Alle involverte – eiere, utviklere og banker må løfte sammen. Sentrene må ha mye tydeligere verdiforslag til kundene og leietakerne, og spisse seg mer. Dessuten må husleien ned i en periode, påpeker hun og ber bransjen følge mer med i tiden. Leietagerne må ha mulighet til å investere i egen drift og utvikling. Dersom bokostnadene blir for høye blir det for lite midler til utvikling av ansatte og eget konsept, spår Jensen.
Det er ingen tvil om at dagens situasjon er dramatisk og mange sentre mister store inntekter. Men det er heller ingen tvil om at mange av dem slett ikke har vært de mest innovative når det kommer til forbrukervaner.
– De ligger langt etter i løypa, så kanskje krisen gjør at de for eksempel begynner å kommunisere mer digitalt med kundene sine, slik at de hele tiden kan justere konsept for å bevare relevans hos kundene sine. R8 Eiendom og Arkaden senter i Skien er et forbilledlig eksempel. 12 mars kastet de seg rundt og lanserte konseptet Arkanden Helt Hjem, en nettbutikk med alle senterets butikker og hjemkjøringstjeneste. Det er rett og slett imponerende, sier Jensen.
– Hva konkret må kjøpesentrene gjøre for å overleve?
– Være tettere på kundene og forstå hva som skal til for at de skal klare å fange transaksjonsøyeblikket i fysiske butikker. Vi netthandler mer og mer, men har mer enn noen gang behov for fysiske møter. Det handler ikke om sirkus, men å skape opplevelser som appellerer til kundens hjerte og hjerne, sier hun.
Jensen mener også at når man kommer i gang med digitale verktøy for å spore smitte og smitteveier, vil dette endre vårt syn på personvern og data.
– Sporingen viser en viktig vei, for vi får vi friheten tilbake ved å gi fra oss data. Her bør aktørene i varehandelen lære at ved å gå hyppig og tett dialog med kundene sine vil man kunne bli mer relevant, dekke kundens behov der og da og kanskje til og med bli en referanse for kunden.
Marit Elisabeth Jensen sier hun har vært bekymret for detaljhandelen i flere år, og at den amerikanske shoppingsenterdøden også vil komme hit.
– Men det har vi ventet på lenge og skyldes ikke korona. Flere sentere har vært for dårlige til å ta vare på kundene, så generelt sett tror jeg de med sterkest endringsevne kommer styrket ut med økte andeler og sterkere lojalitet. De får en unik mulighet til å være der for kundene, men vi kommer til å se noen stengte kjøpesentre, påpeker hun.
– Detaljhandelen både på nettet og i fysiske butikker flommer over av billige varer fra Kina. Tror du kundene fortsatt er interessert i å få pakker derfra?
– Jeg tror ikke det frykt for smitte som er driveren, men jeg tror vi vil få et større lokalt fokus. Årsaken til koronakrisen er at vi mennesker har forstyrret noen økosystemer, som har gitt en katastrofal effekt. Nå har norske tilbydere og produsenter en fin mulighet til å tilby lokalt produserte og mer bærekraftige produkter – noe som vil være veldig på linje med tidsånden. Dette er de positive effektene som tvinger forbrukerne til å tenke mer lokalt, og særlig norsk matproduksjon får en opptur fremover. Ja det blir litt dyrere, men kvaliteten er bedre og det fører igjen til mindre bruk og kast. Og bærekraft er alltid spennende, sier hun.
– Hvilke nye aktører og bransjer kan vi se at fyller opp halvfulle kjøpesentre?
– Jeg vil tro at byggevarehus kan være aktuelle, så også hagesentre. De går så det suser om dagen. Kanskje vi får noen nye vaner på helse og skjønnhet. Videre tenker jeg at kjøpesentrene skal fylles med gjenbruksbutikker, gamingsentre, gründerkonsepter og småskalaproduksjon av håndverksprodukter. Men ingen vet fasiten, påpeker hun og frykter at myndighetene slipper restriksjonene for tidlig.
– Vi må ikke komme dithen at de åpner for fullt som en test for så å måtte lukke igjen, det vil være katastrofalt for alle parter.
– Store deler av befolkningen har handlet på nettet de siste ukene og tillagt seg nye vaner, og de ser at livet går sin gang. Frykter du at enda flere kunder blir komfortable med dette nye mønsteret og dermed dropper fysiske butikker i enda større grad enn nå?
– Det er det store spørsmålet alle frykter. Vi lærer nå å gjøre alt det enkle og generiske via nettet, noe som for eksempel fører til at kolonial.no har fått sin fullt fortjente store sjanse. Dette mønsteret vil styrkes, men jeg tror at alle kjenner så mye på isolasjonen at de vil sette pris på fysiske kjøpsopplevelser når korona er over. Men at alt blir annerledes er det ingen tvil om, slutter hun.
