MVA-debatten: – Lovgiver må på banen

25. februar tok Maj Hines og Edvard Hamer Rojahn i Wiersholm opp problemer med bruk av de ulike momsmodellene for etablering av offentlig infrastruktur på Estate Nyheter. De lanserte samtidig en særskilt registreringsordning for utbyggere som bygger infrastruktur som skal overtas av kommune eller fylkeskommune.

Advokat Nils F. Bull i Haavind bekreftet i intervju med Estate Nyheter behovet for en lovendring og foreslo som en alternativ løsning at man gjeninnfører og utvider det tidligere veifritaket.

Hines/Rojahn skriver i en ny artikkel at en registreringsordning vil være bedre enn et utvidet vei-/infrastrukturfritak.

LES OGSÅ: Trenger en god løsning for mva på offentlig infrastruktur

– Før jeg kommenterer Hines og Rojahns siste artikkel, vil jeg først poengtere at det viktigste nå er at lovgiver kommer på banen. Det er bra at utbyggernes utfordringer med moms og infrastruktur igjen kommer i fokus og man bør absolutt unngå at dette initiativet drukner i en diskusjon om valg av løsning. Når det er sagt tror jeg det er veldig nyttig med en åpen debatt om alternativene, sier advokat Nils F. Bull.

– Hines/Rojahn er kritiske til ditt alternativ med et utvidet infrastrukturfritak. Hva er ditt syn på dette?

– Jeg tror dette synspunktet bygger på en misforståelse. Både det tidligere veifritaket og et eventuelt nytt og utvidet infrastrukturfritak vil være «objektbasert». Bygger entreprenøren «offentlig vei» skal han ha rett og plikt til å fakturere oppdragsgiveren med 0 % moms (entreprenøren har likevel rett til fullt momsfradrag). Når utbygger ikke belastes med moms i faktura fra entreprenør blir det heller ingen moms å vurdere i forhold til fradragsrett. Både bolig- og næringsutviklere slipper dermed momskostnaden på slike forpliktelser, utdyper Bull.

– Begge alternativer løser problemene– Men hva med forholdet til anskaffelses- og statsstøtteregelverk?– Slik jeg ser det vil et infrastrukturfritak i forhold til disse regelverk ha de samme fordeler som en særskilt registreringsordning. Et slikt fritak vil som nevnt åpne for at utbygger kan være byggherre for infrastrukturen på samme måte som med dagens justeringsmodell. «Veifritaksmodellen» har imidlertid den klare fordel at infrastrukturen når den er ferdig bygget kan overdras vederlagsfritt til det offentlige – uten noe etterfølgende økonomisk oppgjør.

– Står vi da igjen med to fullgode løsningsalternativer?

– Etter min mening vil begge alternativer løse problemene svært mange utbyggere møter med dagens regelverk. Som jeg fremhevet tidligere, vil et veifritak også omfatte infrastruktur på statlige veier. I Hines/Rojahns forslag er registreringsordningen begrenset til kommunale veier. Om dette er en tilsiktet begrensning vet jeg ikke, men det bør etter min mening ikke være noe veien for at en slik ordning også kan omfatte riksvei, avslutter Bull i Advokatfirmaet Haavind.