Bevegelseshemmede får ikke tilgang til den Ap-eide toppetasjen

Folketeaterbygningen i Oslo ble oppført på 1930-tallet, og rommer blant annet hovedkontoret til Arbeiderpartiet. Sistnevnte kom inn på eiersiden i eiendommen i år 2000, og har siden hatt en eierandel på 75 prosent i Youngstorget Eiendom AS. De resterende aksjene eies av OBOS.

Folketeaterpassasjen, som også er en del av eiendommen, solgte Oslo kommune til Christian Ringnes-selskapet Eiendomsspar AS i 2006.

Vil utvide formålet

Nå har Youngstorget Eiendom AS søkt Oslo kommune om rammetillatelse for eiendommen. Søknaden gjelder bruksendring av 12. etasje «fra servering til servering, kultur, kontor og konferanse».

Les også: Konkursgjenganger nestleder i Tempelridderordenen

– Det er ønskelig å utvide det godkjente formålet av lokalene til Stratos i 12. etasje i Youngstorget 2. Det er utfordringer knyttet til nåværende bruk av lokalene til Stratos som utested, og det er derfor ønskelig å utvide formålet slik at det i større grad er mulig å tenke flerbruk til flere tider av døgnet. Tiltaket innebærer ingen bygningsmessige endringer, skriver ansvarlig søker Hammer Arkitekter i redegjørelsen til Plan- og bygningsetaten.

Tar ut utbytte

I redegjørelsen viser arkitektselskapet til at det kun er mulig å komme til toppetasjen via eksisterende trappeløp. Youngstorget Eiendom søker ikke om tillatelse til å etablere heis, løfteplattform eller trappeheis til denne etasjen.

– Bakgrunnen for dette skyldes hovedsakelig behov for å unngå inngrep i bygningens konstruksjon iht. fredningsvedtak av 2009, skriver Hammer Arkitekter.

Dessuten vil det ikke være «økonomisk mulig å etterkomme samtlige relevante tekniske krav, herunder krav om etablering av heis».

Youngstorget Eiendom hadde i 2018 et årsresultat på 5,9 millioner kroner. På bakgrunn av resultatet ble det delt ut et utbytte på 2,96 millioner til eierne Arbeiderpartiet og OBOS. Samlet utbytte for de 4 siste årene er på 11,3 millioner.

Les også: Amatørenes aften på Hasle skole

Rosinen i pølsa

Hva er det så de bevegelseshemmede går glipp av? På hjemmesiden til Stratos blir lokalene beskrevet som lyse og åpne med store vinduer som fanger opp hovedstaden fra alle vinkler.

– Lokalet er fordelt på to etasjer, og holder til i 11. og 12. etasje, så her ser du mye fint. Rosinen i pølsa er den luftige takterrassen i 12. etasje som omkranser hele bygget. Herfra kan du se (nesten) hver krik og krok i byen, heter det på hjemmesiden.

Støttes av Byantikvaren

Byantikvar Janne Wilberg uttaler til Estate Nyheter at «dette gjelder jo et eksempel på at lovverket åpner for å gjøre unntak eller for å gi dispensasjon dersom kulturminneverdiene er høye».

Les også: Så lett er det å svindle et aksjeselskap

– I dette tilfellet vil vi støtte at det gis et slikt unntak, fordi trappeanlegget er en del av fredningen av Folketeaterbygningen. Når det er sagt, vil Byantikvaren alltid være åpen for dialog om andre muligheter for plassering av heisen dersom Plan- og bygningsetaten ikke er enig i denne vurderingen. Universell tilgjengelighet er en viktig sak også for kulturminnevernet. Eksempelvis har man nå klart å finne en løsning for adkomsten til Akershus slott, sier hun.

– Men i toppetasjen til Folketeaterbygningen går altså verneverdiene foran de bevegelseshemmede?

– Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak. Vi er opptatt av universell utforming i sin alminnelighet, men i noen saker har det vært gjort unntak, noe plan- og bygningsloven altså åpner opp for, svarer Wilberg.

– En viktig debatt

Som tidligere likestillings- og diskrimineringsombud er Sunniva Ørstavik, nåværende generalsekretær i Norges Handikapforbund, kjent med at vernehensyn kan trumfe universell tilgjengelighet.

– Dette er et skikkelig dilemma, men jeg mener norske myndigheter her bør skjerpe seg litt. Vi ser andre steder i verden hvor vernede bygg blir gjort tilgjengelige. Dette gjelder blant annet Peterskirken i Roma. Universell tilgjengelighet er en viktig debatt, sier hun til Estate Nyheter.

– Hvilke signaler gir det i debatten om universell tilgjengelighet at Arbeiderpartiet eier 75 prosent av den nevnte eiendommen?

– Jeg regner jo med at de lener seg på vurderingene til Byantikvaren. Samtidig er det utfordrende når selv ikke våre politikere ikke følger opp universell tilgjengelighet og heller ikke viser kreativitet for å komme opp med gode løsninger.