Hasle skole i Bydel Grünerløkka har ca. 550 elever, og i august skulle de komme tilbake til en rehabilitert skole etter å ha blitt busset til Brynseng i 2 år. Selv om entreprenøren HENT ikke klarte å ferdigstille skolen i henhold til kontrakten, var i alle fall mesteparten av bygningsmassen klar til skolestart.
Flombelyst boligområde
Fra skolestart og frem til juleferien har imidlertid kunstgressbanen på skolen vært et innegjerdet og forbudt område. Den 12. august mottok nemlig Plan- og bygningsetaten (PBE) en e-post fra Sameiet Marienfryd. Sett utenfra fortoner dette seg som et overraskende skudd fra 25 meter, med en ubehagelig dupp på ballen rett før mål. Sameiet påpekte at de er «bekymret over de kolossale lysmastene som er satt opp vis-á-vis og tett opp til boligene i Hovinveien (Marienfryd) – som er et stort og tett boligområde».
– Disse mastene vil ikke bare flombelyse en bane, men et helt boligområde og kan utgjøre et betydelig miljøproblem hvis tenkt i bruk utover vanlig skoletid. Disse monstermastene og den nye store kunstgressbanen gjør oss usikre på hvilken bruk man har planlagt og hva denne bruken vil bety, skrev sameiet til PBE.
Ingen VAR-situasjon
Dette var åpenbart ingen klassisk VAR-situasjon, som kunne avgjøres i løpet av noen minutter. Det tok 6 uker og 2 dager før PBE ba entreprenøren HENT om kommentarer til naboenes merknader.
Etaten ba HENT om å redegjøre for belysningen av kunstgressbanen, og ønsket svar på følgende spørsmål:
– Hvor mange lysmaster har banen, og hvor er de plassert?– Hvordan vil lyset fra mastene eventuelt påvirke boligene i nabobebyggelsen?– Vil lysmastene påvirke eller sjenere trafikken i Hovinveien og Haralds vei?
Proff fotballbane
Betimelige spørsmål, som sikkert burde vært stilt et par år tidligere, men samtidig er det alltid lett å kritisere når det gjelder fotball.
Nå skal ikke Estate Nyheter gjengi all korrespondanse i forbindelse med uteområdene på Hasle skole – kortversjonen er som følger:
Den 2. oktober svarte HENT at lysmastene «følger standarden for en proff fotballbane», og at lysstyrken «kan reguleres og vil dimmes på kvelden alt ettersom ønsket bruksmønster».
Sameiet Marienfryd, som den 25. oktober hadde fått nabovarsel, svarte i begynnelsen av november at «det er vanskelig å forstå at vi som bor i en kommune med veldig høye ambisjoner knyttet til miljøspørsmål og gode løsninger for befolkningen, befinner oss i en situasjon hvor offentlige etater synes å mene at det er helt uproblematisk å etablere en proff fotballbane rundt 20 meter fra boligblokker, og at det ikke er nødvendig verken å vurdere den støymessige konsekvensen av dette eller betydelige endringer i lyssettingen som berører naboene sterkt».
Les også: Kommunen kjøpte bygg med asbest
Avgjort etter ekstraomganger
Lillejulaften sendte PBE et brev til HENT om at det var gitt midlertidig brukstillatelse for kunstgressbanen – unntatt belysningen.
I et annet brev samme dato gir etaten tillatelse til muren rundt kunstgressbanen.
I et tredje brev (også samme dato) gis det avslag på «søknad om type belysning av kunstgressbanen».
– Søker hevder at kunstgressbanen og banebelysningen er en videreføring av tidligere bane, som er revet. Det er tilfellet for selve banedekket, men ikke for belysningen. Den nye belysningen gir et vesentlig sterkere lys enn det tidligere belysning gjorde, skriver PBE, og fortsetter:
– Kunstgressbanen er en 7er-bane. Banen er ikke en proff fotballbane, men en del av utearealet til en skole, dette er sikret gjennom reguleringen til undervisningsformål. Det er en vesentlig forskjell. Kunstgressbanen dekker et stort areal i skolegården. Den sterke belysningen gjør at dette arealet får en belysning som verken er tilpasset banestørrelsen eller bruken, som er ment for yngre årsklasser. Så sterkt lys på utearealet er heller ikke forenlig med reguleringsformålet skole, som verken trenger eller har behov slik belysning av utearealene. Det sterke lyset er heller ikke nødvendig for banens bruk.
Les også: PR-rådgiver får millioner for bylivsarrangement
Gult, rødt eller ingen kort?
På spørsmål om hvem det er sin feil at banen var stengt i nesten et halvt år, svarte Pia Sylvie Berg – prosjektleder i Undervisningsbygg – følgende før PBE utstedte midlertidig brukstillatelse:
– Derom strides de lærde. Skolen er helt ferdig og overlevert, men fotballbanen har ikke brukstillatelse fordi Plan- og bygningsetaten oppdaget at det manglet dokumentasjon i søknaden.
Men bør ikke ansvarlig søker HENT ha kontroll på om de nødvendige dokumentene er sendt inn?
– Jo, men så har Plan- og bygningsetaten noen år etter vurdert at det ikke er sendt inn tilstrekkelig dokumentasjon. Dette er en saksbehandlingsfeil hos etaten. Ansvarlig søker har vært i god tro.
Det er mer enn fotballbanen som ikke er ferdig og som mangler brukstillatelse på Hasle skole. Hvor mye har HENT betalt i dagmulkter?
– Konsekvenser av forsinkelser på økonomi og sluttoppgjør kan jeg ikke uttale meg om, for dette begynner vi på først når kontrakten er sluttført. På generelt grunnlag vil eventuelle dagmulkter løpe fra en frist og opp til et vist nivå, som er en prosentsats av kontraktbeløpet. Men det er ikke omforent hva som er årsakene til at prosjektet er forsinket, og jeg kan ikke prosedere saken i mediene.
I teorien kan det altså ende med at HENT slipper å betale dagmulkter?
– Det kan ende med både null og maks, svarer Berg.
Skal tilpasses amatører
Avdelingsdirektør Harald Øvland i PBE uttalte følgende til Estate Nyheter like før den midlertidige brukstillatelsen for kunstgressbanen ble gitt:
– Tidligere manglet vi tilstrekkelig tegningsmateriale for banen, slik at vi ikke hadde grunnlag for å se at banen burde vært nabovarslet. I praksis betyr dette at de opprinnelige tegningene vi fikk inn av kunstgressbanen ikke viste lysmastene, og dimensjonene på muren var heller ikke tydelige. Det var først da oppmerksomme naboer varslet oss om lysmastene at vi ble klar over at dette var en del av prosjektet, men at det ikke lå i tegningsmaterialet. Det er beklagelig at vi oppdaget dette sent.
Det har ikke lyktes Estate Nyheter å innhente kommentarer fra HENT, men entreprenørselskapet – som hadde en omsetning på 6,8 milliarder kroner i 2018 – må nå plukke ned lyskasterne, og erstatte dem med noen som ikke er tilpasset en proff fotballbane. Belysningen skal ironisk nok tilpasses amatører.
