– Vi har ikke råd til å ikke bygge mer i Oslo

Det var under Oslo Urban Week at advokatfirmaet Wiersholm hadde invitert til arrangementet Spådommer – en panelsamtale om fremtidens byutvikling, ledet av partner og advokat Stig Bech. Der ble spørsmålene om nye boligkjøpsmodeller og hvordan få flere inn i boligmarkedet raskt et tema.

Gro Sandkjær Hanssen, samfunnsforsker ved By- og regionforskningsinstituttet i OsloMet, mener det ikke kommer til å bli billigere å bo i Oslo i tiden fremover. Hun ser et stort behov for nye boligkjøpsmodeller.

– Jeg er en av dem som prøver å endre plan- og bygningsloven sånn at man kan be om nye terskler inn i boligmarkedet, som blant annet de nye boligkjøpsmodellene som OBOS representerer. Vi ser på et samfunnsnivå at byene blir mer segregert, sier Sandkjær Hansen.

Hun er opptatt av hvordan man kan bruke de nye boligkjøpsmodellene til å tenke mer miks i prosjektene.

– Det bør være en større vilje til å gå inn og hjelpe folk inn i boligmarkedet, fortsetter hun.

Arbeiderpartiets Mansoor Hussain, som er bystyrerepresentant og medlem av byutviklingsutvalget i Oslo kommune, er positiv til å jobbe mer med nye boligkjøpsmodeller. Men han mener det viktigste er å øke tilbudet av boliger.

– Vi må være lurere på hvilke grep vi tar, for ting vi gjør i byutviklingspolitikken kommer vi til å sitte fast med i veldig mange år fremover. Jeg har fulgt med stor interesse det Gro jobber med, at vi skal kunne stille krav om nye boligkjøpsmodeller i prosjekter. Men vi må også se nærmere på om dette gir flere nye boliger eller om det bare vil gjøre det mulig for noen å komme rundt låneforskriften. Hva er det som gjør at vi får flere inn i boligmarkedet? Jo det er ganske enkelt, det er å regulere flere nye boliger. Da må vi bli enda flinkere til det. Det er mange problemer i det arbeidet i Oslo kommune i dag, men vi må bygge langt mer enn vi gjør i dag og vi må også tørre å bygge de stedene det blir en nabolagsprotest eller en gruppe som er veldig flinke til å organisere seg rundt. Vi har ikke råd til å ikke bygge mer, og da må vi prioritere, sier Hussain.

Høyres James Stove Lorentzen var mest skeptisk til om de nye boligmodellene inneholder subsidier.

– Det vi er klare på, er at subsidierte ordninger det er vi ikke for. Det koster det det koster å bygge en leilighet. Hvis det skal være lettere for de som er førstegangskjøpere og har dårlig råd å komme inn i markedet, da må det subsidieres. Men de finansieringsordningene som OBOS og Fredensborg har, det er vi positive til. Å lage parallelle systemer med subsidierte boligmodeller, det er vi skeptisk til. Men de finansieringsordningene som OBOS og Fredensborg har, det er vi for, sier Stove Lorentzen.

OBOS har hatt gode erfaringer med sine nye boligkjøpsmodeller.

– Vi begynte i 2018 med det som het Bostart. Det var den eneste modellen som fantes og innebar salg av boliger til 10-15 prosent lavere pris enn markedspris. Det var en plikt til å selge tilbake til OBOS med indeksjustering dersom man skulle selge igjen. Det skulle i utgangspunktet møte alle som sier at man skal selge til selvkost. Det traff ganske mange, men i 2020 introduserte vi deleie som modell og den har egentlig overtatt som den modellen folk vil ha, sier OBOS-sjef Daniel K. Siraj.

Han sier at nå velger vil 75 prosent av de som skal ha alternative kjøpsmodeller deleie mens resten velger Bostart.

– Vi ser at det er deleie som tar over. Folk ønsker friheten som ligger i det. De kan godt betale markedspris uten subsidier, men de vil ha den fleksibiliteten til å kjøpe seg opp i takt med at man får råd. Det tror jeg er en vinn-vinn-løsning, sier Siraj.

Les også:

Pluss

Fikk miljøkjeft da han kjøpte oljeeiendommer – nå jubler investorene

Han forteller at OBOS så langt har solgt 1.000 leiligheter etter de nye alternative kjøpsmodellene.

Advokat og partner Henrik Taubøll mener lovverket ikke har hengt med på utviklingen i nye boligmodeller. Han mener politikerne bør ta et helhetlig grep om lovverket for boliger.

– Lovverket er bygd opp på at man enten eier eller leier bolig. Det finnes ingen regulering på at man delvis eier noe eller nye boligmodeller eller coliving. Vi sitter og tolker ulike uttalelser, sier Taubøll.

Paneldeltakerne var også opptatt av å få et mer profesjonelt utleiemarked. Gro Sandkjær Hanssen viste til at Morrow-fabrikken i Arendal trenger 2.000 arbeidere, hvorav mange skal hentes fra Europa.

– For Arendal er 2.000 nye medarbeidere enormt mye. De 2.000 er fra europeiske byer. De vil ikke eie, de skal være i Arenal i 3-4 år og så skal de ut igjen. De er høykompetanse arbeidsplasser, de er unge og de vil ha et urbant liv. Det de har av boliger i Arendal til leie, det er kjellerleiligheter, sier Sandkjær Hanssen.

– Dette understreker hvorfor vi trenger å profesjonalisere markedet for utleieboliger mye mer enn vi har gjort i dag. Vi har en ambisjon om at vi skal bli mer innovative i Oslo i dag, vi skal ha tre nye innovasjonsdistrikt og de kommer til å ha behov for for utleieboliger, sa Mansoor Hussain.