Bolig:
«STRAMME FØRINGER»: Administrerende direktør Anders Gregersen i Neptune Properties mener at dagens Småhusplan legger for stramme føringer for ytre rammer og utforming av boligene.
«Vi er kjent med flere tilfeller der henvisning til Småhusplanen tett på kollektivknutepunkt hindrer en helhetlig og god byutvikling»
Neptune Propeties mener at områder innenfor en radius på 400-500 meter fra etablerte og fremtidige kollektivknutepunkter i Oslo må kunne frikobles Småhusplanen.
– Det må være en prioritert oppgave å tilrettelegge for å bygge attraktive og mange nok boliger i Oslo. Overordnede prinsipper om fortetting innenfra og ut på kollektivknutepunkter må videreføres og styrkes, skriver administrerende direktør Anders Gregersen i Neptune Properties i en høringsuttalelse til Plan- og bygningsetaten (PBE).
Uttalelsen er sendt i forbindelse med at etaten har startet arbeidet med å revidere den eksisterende småhusplanen for Oslos ytre by. Den reviderte planen skal bidra til å skjerme småhusområdene for ytterligere fortetting, og sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det bygges innenfor småhusplanen.
I henvendelsen til PBE påpeker Gregersen av Småhusplanen her også er en viktig premissgiver for utvikling, men «må ikke oppfattes å være en fullgod løsning på utfordringene med lav boligbygging i Oslo, da fortetning innenfor Småhusplan etter våre beregninger de siste 10 årene kun har stått for 5-10 prosent av boligbyggingen, og langt lavere enn etterspørselen».
– Småhusplanens utstrekning medfører også at sentrale områder nær kollektivknutepunkter av historiske, heller enn planfaglige vurderinger blir liggende innenfor Småhusplanen, og dermed ansett regulert til småhusområde. Vi er kjent med flere tilfeller der henvisning til Småhusplanen tett på kollektivknutepunkt hindrer en helhetlig og god byutvikling, påpeker Gregersen.
Han mener at fremtidig utvikling – ved en gradvis utbygging innenfor rammene av Småhusplanen i områder tett på knutepunkter – vil vanskeliggjøres «da områdene gradvis er fortettet uten en helhetlig struktur».
– Basert på overnevnte praksis og problemstilling er vår klare anbefaling at områder innenfor en radius på 400-500 meter fra etablerte og fremtidige kollektivknutepunkter i Oslo kommunes «Kommuneplan Arealstrategikart 2030-2050» med «Prioriterte stasjonære områder», på grunneiers initiativ kunne frikobles Småhusplanen slik at grunneier gis muligheten til en fremtidsrettet areal- og samfunnseffektiv utvikling av eiendommene sine, skriver han.
Gregersen mener at dagens Småhusplan legger for stramme føringer for ytre rammer og utforming av boligene, «da spesielt på tomter med brattere terreng».
– Vi stiller spørsmålstegn ved om en rigid og altomfattende plan er riktig planmessig forvaltning av eneboligstrøkene i Oslo.
Det er viktig at Småhusplanen også gir rom for nytenkning med nye boformer/-miljøer som i egnede områder tilrettelegger for en tettere småhusutnyttelse.
– En helhetlig småhusstrukturer med «landsbypreg eller tun» gir flere boliger og gode felles oppholdsarealer. Økt forsyning av slike boformer vil styrke byens attraktivitet for blant annet småbarnsfamilier, som i dag dessverre flytter ut av byen, da «enebolig-drømmen» ikke er oppnåelig i Oslo, skriver Gregersen.
