Juss:

KOMPLEKST: Endring av byggverk utløser spørsmål knyttet til kostnadsansvar, hvem som må samtykke til slike arbeider og til hvilke regler i plan- og bygningsloven som gjelder for tiltaket, påpeker advokatfullmektig Anders Hilt, partner Bjørn Slaatta, advokatfullmektig Elisabeth Fredheim Faanes, partner Tone Gjertsen og advokatfullmektig Hanne Hommedal, alle DLA Piper.

UtviklingsABC – Del 26 – Ombygging og utvikling av eksisterende bebyggelse (+)

I en serie artikler setter DLA Piper fokus på hva eiendomsutviklere bør være særlig bevisste på i ulike faser av et utviklingsprosjekt. Denne artikkelen omhandler regelverket knyttet til ombygging og utvikling av eksisterende byggverk.

Anders Hilt, Bjørn Slaatta, Elisabeth Fredheim Faanes, Tone Gjertsen og Hanne Hommedal

Publisert torsdag 24. september 2020 - 15:29

Større endringer av eksisterende byggverk reiser flere rettslige spørsmål. For utvikler er det viktig å være oppmerksom på kompleksiteten og de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende før ombygginger og utviklinger av eksisterende byggverk planlegges. Ved inngåelse av leieavtaler og andre avtaler er det viktig å ta nødvendige forbehold. Feil håndtering kan resultere i store forsinkelser med tilhørende kostnadsmessige konsekvenser.

Generelt

Større endringer av eksisterende byggverk omfatter eksempelvis påbygg, tilbygg, bruksendring, fasadeendring, opprettelse av ny boenhet, hyblifisering og hovedombygging. Begrepet totalrehabilitering benyttes også, uten at dette begrepet har en klar juridisk avgrensning. Begrepet totalrehabilitering bør derfor brukes med varsomhet, og meningsinnholdet bør konkretiseres for å unngå misforståelser. I denne artikkelen avgrenses mot reglene om bruksendring, opprettelse av boenhet og hyblifisering.