Tror mange blir positivt overrasket over bygulvet i Regjeringskvartalet

Det nærmer seg 14 år siden terrorhandlingene 22. juli, og fremdeles er ikke det nye Regjeringskvartalet helt ferdig. Administrerende direktør Harald Nikolaisen poengterer overfor Estate Nyheter at dette er prosjektet som ingen ønsket seg.

– Det har vært mange utredninger og vurderinger, og alt henger sammen. Underveis har jeg riktignok vært overrasket over hvorfor det ikke er noen pådrivere for at dette går fortere, for det løper jo mye kostnader. Og at Oslo by ikke har vært mer utålmodige for å få det ferdig, det har forundret meg. Men det er kanskje sunt at det har tatt den tiden det tar, og en anerkjennelse av hvor komplisert dette prosjektet er, sier Nikolaisen.

Vi møter ham sammen med Gudmund Stokke i Nordic Office of Architecture som er sjefarkitekt for Regjeringskvartalet. Stokke er enig i at prosjektet har tatt lang tid, men påpeker at det vært en uvanlig og kompleks situasjon, både samfunnsmessig og bymessig. Nå gleder han seg til at Regjeringskvartalet skal åpne opp.

– Dette er en enorm byreparasjon i et område som før hendelsen var en propp i byen, og hvor det var vanskelig å bevege seg. Nå blir dette en bydel som inviterer inn gående og syklende, forteller han.

Hvordan blir bygulvet?

– Det blir ikke Aker Brygge, men et rolig område å oppholde seg. Mange er redde for at Regjeringskvartalet skulle bli en festning, men det kan vi konstatere at det ikke blir. Dette blir et bylivstilskudd, svarer Stokke.

Det eneste utadrettede tilbudet blir en café / restaurant på nivå 2 i den karakteristiske A-blokka. Signalbygget med skråtak skal representere både norsk arkitektur og det nye Regjeringskvartalet, og er plassert med god forbindelse til Regjeringsparken. Det blir utgang til parken fra det publikumsåpne serveringsstedet.

Outi Pieskis monumentale kunstverk i inngangspartiet (50 meter høyt) tar utgangspunkt i samisk historie, kultur og duodji. «Fiskerne» (Picasso) er plassert på sydfasaden, mot Einar Gerhardsens plass og «Måken» i publikumsresepsjonen.

– Det blir fantastisk mye fin kunst her. Hva Regjeringskvartalet gir tilbake til byen, tror jeg er den mest undervurderte delen av prosjektet vårt. Det blir en byutvikling og en bydel som kommer til å imponere alle, mener Statsbygg-sjefen.

22. juli senteret skal tilbake til Høyblokka. Det ble først opprettet der i 2015, og måtte flytte til midlertidige lokaler i Teatergata sommeren 2020 i forbindelse med rehabiliteringen av Høyblokka. Det nye senteret blir på ca. 2.000 kvadratmeter, og med det mer enn tre ganger så stort som det midlertidige. En viktig del av arbeidet når det permanente senteret åpner, er å ta imot skoleklasser, og de nye og større lokalene vil øke kapasiteten til dette formålet.c

En ny park mellom Regjeringskvartalet og det gamle Deichmanske hovedbiblioteket blir et grønt element i bydelen. Parken får en sentral rolle i balansen mellom det representative og dagliglivet til byens innbyggere.

Kvartalet skal oppleves som åpent og levende, derfor er det brukt mye glass i de nye byggene, slik at publikum kan se inn i byggene og det indre livet i Regjeringskvartalet.

– I mye av kritikken som kom i tidlige år, ble det argumentert med at dette blir veldig dyre kontorarbeidsplasser. Regjeringskvartalet er imidlertid mye mer. Det er nasjonal infrastruktur som sikrer demokratiet vårt, sier Stokke.

Nikolaisen påpeker at det ikke går an å sammenligne kostnader for Regjeringskvartalet med andre kontorarbeidsplasser.

– Byggmessig ligger kostnadene på nivå med kontorbyggene i Barcode-rekken, men så er jo sikkerheten veldig viktig i Regjeringskvartalet. Eksempelvis drar cybersikkerhet mye kostnader, men det er ikke der vi skal spare penger, for det kan bli veldig dyrt i lengden, sier han.

– Det er morsomt å se nå at etter alle disse år, holder konseptet veldig godt. Jeg tror dette blir litt som med Nasjonalmuseet; når det er ferdig bygget, blir det som på tegningene. Det er et tegn på kvalitet, mener Nikolaisen.

I forbindelse med utbyggingen av Regjeringskvartalet har Statsbygg har kjøpt flere eiendommer i Møllergata, og på sikt kan det bli publikumsrettede tilbud der. Det gjelder spesielt i bygget som tidligere huset skjenkestedet Justisen.