Statsbudsjettet og eiendom: Flere boliger, forenkling og kortere behandlingstid

Handelsbanken om statsbudsjettet: Bidrar til å holde renten oppe

Men bruken av oljepenger for neste år er på linje med det Norges Bank har anslått.

Hensikten er å tilrettelegge for flere og bedre boliger, øke produktiviteten og innovasjonen i byggsektoren, gjøre hverdagen enklere for de som trenger boligtilpasning, og sikre klimavennlige transportløsninger i norske byer. 

Under følger en oversikt over de viktigste tiltakene som er foreslått:

Boligtilpasning

• Regjeringen foreslår et nytt tilskudd på 89 millioner kroner for tilpasning av egen bolig, rettet inn mot å hjelpe flere med å oppgradere eller tilpasse boligen sin for økt aldersvennlighet. Dette skal motivere til oppgraderinger som gjør det mulig for folk å bli boende hjemme lenger.
• Tilskuddsordningen dekker 25 prosent av kostnadene, med et tak på 75.000 kroner per bolig. Ordningen er ment å gjøre det mer overkommelig å tilpasse boligen til livsfaseendringer eller funksjonsnedsettelser.
• Regjeringen har satt et ambisiøst mål om å tillate byggestart for 130.000 nye boliger innen 2030, for å møte økende etterspørsel og dempe prisveksten i boligmarkedet.
• Det skal gjennomføres en gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK) med sikte på forenkling, modernisering og økt digital bruk. Formålet er å tilpasse regelverket til dagens behov uten å gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet.
• For å styrke lokal bolig- og stedsutvikling, særlig i Nord-Norge, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Husbanken med ni millioner kroner. Dette skal bidra til tettere oppfølging og bedre bistand til kommunene innen boligutvikling.

Regjeringen stenger borettslagsmodellen

Tiltaket vil omgående stenge for at modellen brukes for å unngå skatt på gevinster.

Byggenæringen

• Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til et nytt arbeid for å fremme produktivitetsutvikling i byggenæringen. Hensikten er å bidra til mer effektive byggeprosesser og lavere byggekostnader, noe som kan føre til billigere og mer tilgjengelige boliger på sikt.
• Av disse midlene settes to millioner kroner av til Forskningsrådet i 2026 for å kartlegge produktivitetsutviklingen i næringen og legge et faglig grunnlag for videre innsats på området.
• For å redusere tiden det tar å behandle bygge- og plansaker, foreslår regjeringen å styrke Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) med 30 millioner kroner ekstra. Midlene skal brukes til ytterligere digitalisering og automatisering av plan- og byggesaksprosesser, slik at behandlingstiden går ned og det blir enklere å bygge.

Byområder

• Totalt 7,1 milliarder kroner settes av for å følge opp byvekstavtalene, belønningsavtaler og tilskudd til klima- og miljøvennlig utvikling i mindre byområder. Dette skal fremme effektive og bærekraftige transportløsninger, redusere utslipp og gjøre byene mer attraktive å bo og jobbe i.
• Omtrent 6,2 milliarder kroner av disse midlene går til de største byområdene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) for å fortsette arbeidet med byvekstavtalene. Midlene skal blant annet brukes til nye prosjekter for fotgjengere og syklister.
• 600 millioner kroner går til byvekstavtaler i Tromsø, Kristiansandsregionen og Nedre Glomma, for å styrke kollektivtransport, gange og sykling også her.
• Videre avsettes 225 millioner kroner til belønningsavtaler, herunder for Grenland og for en mulig ny avtale i Buskerudbyen.
• 45 millioner kroner settes av til fem mindre byområder som ikke er omfattet av de større byvekstavtalene, til oppfølging av fireårige avtaler i steder som Ålesund, Bodø, Haugesund og Karmøy, samt mulig ny avtale for Vestfoldbyen.

FutureBuilt

• Regjeringen foreslår å styrke Innovasjonsprogrammet FutureBuilt med 5 millioner kroner i 2026, for å støtte utvikling og realisering av klimavennlige og kostnadseffektive forbildeprosjekter i byggsektoren.
• FutureBuilt-programmet har siden 2010 vist at det er mulig å utvikle bærekraftige og attraktive nullutslippsbyer. Med økt bevilgning er målet å stimulere til mer innovasjon, samarbeid og spredning av kunnskap og løsninger mellom ulike aktører i bygg- og eiendomssektoren.
• Midlene skal også bidra til at gode eksempler og ny kunnskap raskere kan tas i bruk i nye prosjekter over hele landet.

Om artikkelforfatterne:

Tine Granlund og John-Harald Levernæs jobber begge i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.