I Norge har vi langvarig praksis for at produksjonsutstyr inngår i takstgrunnlaget for eiendomsskatt for såkalte «verk og bruk» (industrielle anlegg ol.) Regjeringen ga i Sundvolden-erklæringen uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr.
Finansdepartementet fulgte opp med et høringsforslag i vår, der de fremhevet to alternative endringsforslag for å lette beskatningen av verk og bruk. Forslaget har imidlertid ikke blitt ønsket velkommen av landets kommuner.
Les også: Ja, det blir eiendomsskatt
Les også: Konvertering til bolig – hva med skatten?
Hva er verk og bruk?
«Verk og bruk» er en egen eiendomskategori i eiendomsskatteloven. Loven gir ingen definisjon av hva «verk og bruk» er, men kjernen i begrepet er produksjonsbedrifter og andre industrianlegg. «Ordinær» næringseiendom, slik som kontorbygg, serveringsteder, hoteller og handelsbedrifter, skal ikke anses som verk og bruk.
Verk og bruk skal som hovedregel takseres etter substansverdimetoden. Substansverdien (ofte også omtalt som «teknisk verdi») skal tilsvare anleggets gjenanskaffelsesverdi i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Ofte gir denne metoden en hardere beskatning enn «ordinær» næringseiendom, som normalt takseres etter sjablonger eller basert på kapitaliserte netto leieinntekter.
Les også: Er det eiendomsskatt for alle?
Grensen mellom skattepliktige maskiner og skattefritt løsøre
Etter dagens regler skal maskiner mv inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk så langt disse må anses «å høre til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget». Maskiner som derimot ikke er «en integrert del av anlegget» skal ikke skattlegges.
Denne grensedragningen har vist seg vanskelig å håndheve i praksis og har gitt opphav til et betydelig antall tvister mellom verkseiere og kommuner. Grensedragningen praktiseres ikke alltid likt mellom kommuner heller. Mangelen på forutberegnelighet for skattyterne er noe av begrunnelsen for høringsforslaget fra finansdepartementet.
Les også: To ganger eiendomsskatt på samme objekt
Urimelig regel
I tillegg rammer dagens regel ofte urimelig – spesielt for gamle industrianlegg med store maskinparker, som i dagens marked gir eieren begrenset avkastning. Ut fra skatteevne-prinsippet gir det liten mening at slike anlegg skal skattlegges vesentlig hardere enn «ordinær» næringseiendom, som «bare» får skatt på tomt og bygg, men ofte har langt bedre lønnsomhet.
Les også: Et regelverk modent for utskifting
Nærmere om høringsforslaget
For å forenkle regelverket og for å begrense beskatningen av arbeidsmaskiner, er det fremsatt to alternative forslag til endringer i takseringsreglene for verk og bruk i høringsforslaget.
Alternativ 1 innebærer at alt «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» skal fritas for beskatning. Dette vil medføre en betydelig endring for de fleste verk og bruk. Ikke bare fritas de egentlige «maskinene» (sager, ovner, kraner, valser etc.), men også andre tilhørende installasjoner som pumper, rør, tanker, ledninger etc. skal fritas. Installasjoner som i hovedsak tjener bygget – ikke produksjonsprosessen – som for eksempel heiser eller ventilasjonsanlegg, skal fortsatt være gjenstand for eiendomsskatt.
Verk og bruk skal i dette alternativet bestå som egen eiendomskategori og skal fortsatt verdsettes etter substansverdimetoden som hovedregel.
Les også: Bare toppen av isfjellet?
Alternativ 2 innebærer å fjerne verk og bruk som egen eiendomskategori, slik at verk og bruk slås sammen med næringseiendom til én og samme eiendomskategori. Også i dette tilfellet skal produksjonsutstyret være fritatt for eiendomsskatt. I tillegg medfører forslaget at eiendommer som i dag er verk og bruk som hovedregel skal takseres på samme måte som annen næringseiendom.
For eiendommer der dette «ikke er mulig eller formålstjenlig», skal kommunen fortsatt kunne taksere eiendommene til teknisk verdi.
Ikke populært hos kommunene
Det fremgår av høringsforslaget at begge forslagene vil medføre skattelette for skattyter, og – motsatt – at inntektsgrunnlaget til kommunene vil bli svekket. Det var derfor ingen stor overraskelse at 239 av 309 høringsuttalelser kom fra kommunesektoren, og at kommunenes tilbakemeldinger gjennomgående er negative til forslaget.
Departementet har anslått at kommunesektoren vil ha et samlet inntektsbortfall på om lag 1,2 milliarder kroner årlig. I høringsuttalelsene er det anslått at inntektstapet kan være opp mot 2 milliarder kroner årlig. Uansett anslag er det liten tvil om at inntektsgrunnlaget til kommunesektoren vil bli vesentlig svekket.
Les også: Statsbudsjettet: Her er endringene i eiendom
Les også: Nå blir det eiendomsskatt i Oslo
Hva nå?
Finansdepartementet må nå ta stilling til om de ønsker å gå videre med forslagene. Etter vårt syn er eneste motargument at kommunenes proveny reduseres. Det burde finnes bedre alternativer for å finansiere kommune-Norge enn at industribedriftene skal betale en urimelig høy skatt sammenlignet med andre virksomheter.
Hvis man også tar i betraktning at dagens regler er uklare og gir opphav til en stor mengde tvister, og dermed stor belastning på domstolene, er svaret nærmest gitt.
Det blir i alle tilfeller spennende å se hva Finansdepartementet kommer til. Departementet skriver i høringsnotatet at man vil avvente høringen før man legger frem forslag om ikrafttredelsestidspunkt, men antyder at de nye reglene kan få virkning for eiendomsskatteåret 2017.
Estate Media tar for seg konsekvensene av innføring av eiendomsskatt på et seminar 19. november.
Eiendomsskatt er en stadig økende og mer aktuell skattekostnad for norske selskaper. EY Advokatfirma skriver frem til jul en artikkelserie om ulike sider av eiendomsskatten i Norge. Eiendomsskatteteamet i EY Advokatfirma består av Bjørgun Jønsberg (partner), Kristian Råum (advokat), Morten Christophersen (advokat), Arild Gjelsvik (advokat), Pernille Kvaksrud (advokatfullmektig), Henrik Kolstad Torp (advokatfullmektig), Karoline Sture Sørensen (advokatfullmektig) og Yngve Kaldestad (siviløkonom), og har bred erfaring med rådgivning knyttet til taksering og bistand i klage- og rettssaker innen eiendomsskatt.
