For å drive med skatteplanlegging kreves god bransjekunnskap innen byggfag. Dette bidrar til å fjerne grensesnittet mellom fagene og øker dermed muligheten for optimale løsninger og resultat.
Videre kreves det god skatte- og avgiftskompetanse, men også skatte- og avgiftsmessig spisskompetanse vedrørende fast eiendom. Kreativitet er også viktig. Vi snakker her om skatt og avgift som en kunstart.
Det forutsettes videre god dialog med eksperter innenfor avtale- og entrepriserett for synliggjøring av mulighetene og sikre at avtalene, også leieavtalene, får en skattegunstig utforming.
Les også: Retrett fra Skattedirektoratet
De vanskeligste begrepene i norsk skatterett Som de fleste kjenner til foreligger det direkte fradragsrett for vedlikeholdskostnader. Det innebærer en økonomisk gevinst på henholdsvis ca. 21 % og 11% (diskonteringsrente 6 %), i forhold til å måtte aktivere kostnaden på saldo for bygningskroppen, avskrivningssats 2 % (evt. 4 %), eller saldo for tekniske installasjoner (avskrivningssats 10 %).
Vedlikeholdsbegrepet er for øvrig et av de vanskeligste begrepene i skatteretten. Det foreligger ingen legaldefinisjon og forståelsen er utviklet gjennom langvarig ligningspraksis og rettspraksis. Det er et dynamisk begrep som er under stadig utvikling og hvor forståelsen er avhengig av byggfaglig kompetanse.
Vedlikeholdsbegrepet har ulikt innhold Det skattemessige vedlikeholdsbegrepet er verken identisk med det byggfaglige eller det regnskapsmessige vedlikeholdsbegrepet. Det byggfaglige begrepet er langt snevrere blant annet fordi enhver standardhevning anses som en utvikling. Når det gjelder det regnskapsmessige skillet mellom hva som skal kostnadsføres og hva som skal balanseføres etter (IFRS/IAS), er det kun driftskostnader, slik det er å forstå byggfaglig, og andel kostnader ved akutt vedlikehold som skal kostnadsføres, mens periodisk vedlikehold skal balanseføres. Forskjellen mellom det skattemessige og regnskapsmessige vedlikeholdsbegrepet har mistet mye av sin økonomiske betydning da reglene om korreksjonsinntekt oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Les også: Endringer i reglene for utleie tomannsbolig
Avgiftsmessige vedlikeholdskostnaderDet er også viktig å være klar over at det ikke kan settes likhetstegn mellom de skattemessige og avgiftsmessige vedlikeholdskostnadene i et rehabiliteringsprosjekt. De avgiftsmessige vedlikeholdskostnadene, som normalt er større enn de skattemessige, omfattes ikke av justeringsreglene og den avgiftsmessige behandlingen avgjøres endelig. For ordens skyld kan det nevnes at den tidligere «hovedregelen» om at byggkost kan fordeles jevnt over hele bygget ikke har gyldighet lenger.
Det er også forskjell mellom hvilke kostnader som skattemessig og byggfaglig kan allokeres til tekniske installasjoner. Skattemessig skal både ordinære og ekstraordinære byggtekniske hjelpearbeider medtas.
Fradrag for utskiftning av tekniske installasjonerNår det gjelder tekniske installasjoner må man, etter innføring av teknisk saldo, aktivere hele kostnaden ved utskiftning av en teknisk installasjon, noe som innebærer en merkostnad i forhold til tidligere regler. Det er imidlertid mulig å planlegge seg vekk fra dette, noe som blant annet kan medføre at man unngår kravene til universell utforming og miljø. Dette er muligens samfunnsmessig umoralsk, men fullt lovlig.
Strenge dokumentasjonskravEn må være klar over at det er strenge dokumentasjonskrav vedrørende den skattemessige klassifiseringen av byggkost ved nybygg og rehabilitering. Manglende dokumentasjon, som er som å spille russisk rulett med fullt magasin, kan raskt gi skattemyndighetene skjønnsadgang. Domstolene er forsiktig med å overprøve skjønnet.
Artikkelforfatter Petter Dragvold er advokat i advokatfellesskapet Arntzenlegal og har arbeidet med skatterett siden 1982, i tillegg til at han har opparbeidet seg spisskompetanse innen bygg og anlegg.
