Aktuelt:

100 MILL: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig mener at parkformål vil redusere tomtens pris med minst 100 millioner kroner.

Oslo kommune mener krav på 33 mill. mangler rettslig grunnlag

Deleiere av kremtomten på Oslo vest krever erstatning etter at den er avsatt til parkformål. Kommuneadvokaten avviser kravet.

Publisert Sist oppdatert

Ullevålsveien 116 er en boligeiendom med et tomteareal på nesten 6 dekar med svært god beliggenhet i nærheten av Ullevål sykehus. Eiendommen eies av seks personer i et tingsrettslig sameie. På vegne av tre eiere sendte advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i juni et brev til Oslo kommune ved byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen.

– Hensyntatt de betydelige verdier som her er involvert og det betydelige erstatningskrav som kan utløses, formodes det at Oslo kommune nå ser seg tjent med å foreta en ny reell rettslig kvalitetssikret gjennomgang av sitt eget standpunkt, het det i brevet.

6 DEKAR: Ullevålsveien 116 har et tomteareal på nesten 6 dekar med svært god beliggenhet i nærheten av Ullevål sykehus.

Advokatfirmaet viste til at tidligere sivilombudsmann, advokat Arne Fliflet, har foretatt en gjennomgang av de vedtakene som ligger bak arealformålet, og har konkludert med at «arealformålet offentlig park ikke er rettslig gyldig vedtatt».

Hvis tomten ikke kan bygges ut med boliger, men i stedet skal brukes til park, mener advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig at verdien vil reduseres med minst 100 millioner kroner. For de tre nevnte deleierne vil det innebære et tap på minst 33 millioner.

I et brev til advokatfirmaet skriver Kommuneadvokaten i Oslo at eiernes begrunnelse for dette erstatningsansvar «synes å være manglende reell rettslig vurdering av Arne Fliflets redegjørelse».

– Kommunen vil bemerke at dette vanskelig kan utgjøre et rettslig grunnlag for det erstatningskravet som varsles. Varselet om krav på kr. 33 mill. for en eierandelen 42/108, synes m.a.o. å savne rettslig grunnlag. For at kommunen skal kunne ta stilling til søksmålsvarselet, synes det nødvendig at eierne opplyser hvilket rettslig grunnlag kravet bygger på, samt en adekvat årsakssammenheng for det anførte kravet, skriver kommuneadvokaten.

Kommunen bemerker at det foreligger reelle rettslige vurderinger som svar på representantens forespørsler.

– Plan- og bygningsetaten (PBE) har helt siden 2016 besvart deres forespørsler knyttet til eiendommens reguleringsformål, samt foretatt rettslige og planfaglige vurderinger vedrørende eiendommens reguleringshistorikk. Selv om eiernes representanter ikke er enige i PBEs vurderinger om tidligere reguleringshistorikk eller dagens reguleringsformål, kan det ikke etableres et rettslig grunnlag på en uenighet om gjeldende reguleringsformål som medfører at kommunen kommer i erstatningsansvar, heter det i brevet.

Kommuneadvokaten skriver også at reguleringshistorikken dokumenterer at eierne i alle generasjoner fra 1940-tallet og frem til i dag «har vært klar over at eiendommen har vært regulert til parkformål».

– Dersom man legger til grunn at fristen først begynte å løpe fra det tidspunkt eierne beviselig hadde en kunnskap som tilsier at de burde ha reist kravet knyttet til deres anførsel om ugyldig reguleringsformål, vil friststart etter kommunens vurdering være september 2016. Etter foreldelsesloven § 2 er fristens lengde 3 år. Titteggsfrister etter § 10 som følge av uvitenhet og andre hindringer anses ikke aktuelt. Med bakgrunn i dette utgangspunktet anser kommunen saken som foreldet.

Powered by Labrador CMS