Etter at endringene i teknisk forskrift (TEK17) har
vært valgfrie siden innføringen, blir endringene obligatoriske fra 1. juli 2023,
og vi vil denne artikkelen gi en kort påminnelse om de viktigste regelendringene.
Helhetlig regelverk – fra prosjektering til
ferdigstilling
Reglene omfatter alle de ulike stadiene i
byggeprosjekter: fra prosjekteringsstadiet til «siste sten blir lagt».
Ombruksbestemmelsene er plassert ulike steder i
regelverket, hovedsakelig i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift, men
også med en praktisk viktig forenkling i byggevareforskriften, se nedenfor.
De ulike delene av regelverket er aktuelle for både arkitekter,
entreprenører og tiltakshavere i prosjektet.
«Fanebestemmelsen» i det nye regelverket er TEK17 §
9-5:
«(1) Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik
at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum.
(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og
materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er
tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en
praktisk og økonomisk forsvarlig ramme».
Den delen av bestemmelsen som er understreket er ny,
og synliggjør ambisjonen om at byggematerialer kan ombrukes/gjenbrukes.
De øvrige endringene skal bygge opp under denne
overordnede målsettingen, og vi vil redegjøre kort for endringene og reglenes
plassering nedenfor.
Nye dokumentasjonskrav - ombrukskartlegging
I tillegg til presiseringen i forskriftens § 9-5, er
det også gitt nye krav til ombrukskartlegging for tiltak beskrevet i TEK 17 §
9-6 bokstav b til d (som i tillegg krever avfallsplan):
«b) vesentlig endring, herunder fasadeendring,
eller vesentlig reparasjon av bygningen dersom tiltaket omfatter mer enn 100
m2 BRA av bygningen
c) riving av bygning
eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging,
endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket
genererer over 10 tonn bygg- og rivningsavfall».
For slike tiltak skal det for eksisterende
boligblokk og yrkesbygning, iht. TEK17s nye § 9-7 (2), kartlegges om noen av
bygningsfraksjonene som skal fjernes er egnet for ombruk, samt utarbeides en
egen rapport fra ombrukskartleggingen.
Kravene til ombrukskartleggingsrapporten fremgår av
TEK17 § 9-7 (5):
«(5)
Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om
a. hvem kartleggingen er
utført av
b. dato for kartleggingen
c. navn på kommune, gnr.
og bnr.
d. byggeår og tidligere
bruk, hvis dette er kjent
e. forekomsten av, mengden
av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt
vurdering av restlevetid
f. opprinnelig
byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
g. alle identifiserte
materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i
henhold til Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell
for bygninger og uteområder».
Innholdet i ombrukskartleggingsrapporten speiler
slik sett ambisjonen og premisset uttalt i TEK 9-5 (2), om at byggverk skal
bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering.
Det er ellers grunn til å understreke at det
innebærer en endring at grensen på 10 tonn i bokstav d nå omfatter «bygg- og
rivningsavfall», mens den tidligere kun omfattet konstruksjoner og anlegg.
Dette innebærer at flere tiltak omfattes enn tidligere.
Krav om klimagassregnskap fra materialer
Ved hovedombygging av boligblokker og yrkesbygg skal
det i tillegg til ombrukskartleggingsrapporten, utarbeides et klimagassregnskap
der avfallet fra byggeplassen skal inngå, jf. TEK17 § 17-1.
Klimagassregnskapet skal utarbeides basert på
metoden i Norsk Standard 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for
bygninger.
Iht. veiledningen fra Direktoratet for byggkvalitet
(DIBK), er "boligblokk» alle boliger som ikke er definert som småhus, dvs.
enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med
tre etasjer – disse nevnte boligtypende er fritatt fra kravet til
klimagassregnskap og ombrukskartleggingsrapport.
Krav til dokumentasjon skal foreligge i tiltaket, jf.
byggesaksforskriftens § 5-5
Med de beskrevne dokumentasjonskravene etter
byggteknisk forskrift, skjerpes kravene tilsvarende til hvilken dokumentasjon
som skal foreligge i tiltaket, jf. byggesaksforskriftens § 5-5.
Krav til avfallssortering
I forlengelsen av de nye kravene til ombrukskartleggingsrapport
for de aktuelle tiltakene, er vektprosenten for sortering- og leveringspliktig
avfall økt fra 60 % til 70 %, jf. forskriftens § 9-8. Dette gjelder for ordens
skyld for alle tiltak oppramset i TEK17 § 9-6 (1), og er ikke begrenset til
bokstavene b-d.
Selv om kravet synes strengere, avhjelpes dette noe
ved at ombruk nå anerkjennes som aktuelt leveringssted ved utarbeidelse av
sluttrapport for faktisk disponering av avfall etter § 9-9. Dette er et
praktisk viktig virkemiddel for effektiv gjennomføring av regelverket, som også
kan utgjøre en økonomisk fordel for utbyggere og entreprenører.
Endring i byggevareforskriften (DOK)
En annen praktisk endring som potensielt kan medføre
en besparelse, finner vi byggevareforskriften, der det er gjort endringer i
dokumentasjonskravene for byggevarer.
Reglene var tidligere slik at den brukte byggevaren
måtte oppfylle kravene til dokumentasjon for ikke-CE-merkede byggevarer før
markedsføringen eller distribusjon.
Etter endringen gis det anledning til unntak fra
kravet til dokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer som ikke er
CE-merket, som tas ut av et byggverk, som ikke er vesentlig endret, og som skal
brukes på nytt i et byggverk.
De tidligere kravene til dokumentasjon har utvilsomt
vanskeliggjort ombruk av byggevarer, og regelverket skal derfor innebære en
forenkling. Forenklingen understøttes av at DIBK har laget en veileder der de
ulike aktørene enkelt kan avklare hvorvidt materialene er påkrevet CE-merket.
Til tross for forenklingen må fremdeles det
generelle kravet til byggevarens egenskaper i TEK17 § 3-1 oppfylles, og disse
må også dokumenteres.
Ansvarlig søker, prosjekterende og utførende - dokumentasjonskrav
På prosjekteringsstadiet innebærer regelendringene
særlig et utvidet dokumentasjonskrav for arkitekter i rollen som ansvarlig
søker og ansvarlig prosjekterende, jf. byggesaksforskriftens §§ 12-2 bokstav a
og 12-3 bokstav c. I praksis innebærer dette at de beregninger som er gjort
vedrørende ombruk, og muligheten for demontering, må fremgå av prosjekteringen.
Ansvarlig utførende har på samme måte en plikt til å
gjennomføre nødvendig avfallshåndtering i tråd med avfallsplanen som er
prosjektert, jf. § 12-4 bokstav d.
Artikkelforfatterne er advokat og partner Karoline Zeiner og senioradvokat Dag Michael Bjerkli i Brækhus Advokatfirma.