Kjøpte bygård for partistøtte
I 1993 gjorde daværende Rød Valgallianse sitt beste stortingsvalg noensinne og ble for første gang representert på tinget. Erling Folkvord var stortingsrepresentant i perioden 1993-1997. Men det var ikke bare plassen på Stortinget som var ny for partiet. Med én representant på tinget var det også duket for en helt ny økonomi for partiet.– Da vi kom inn på Stortinget, fikk vi mer i partistøtte enn vi hadde bruk for. Vi har relativt lave lønninger og et lavere kostnadsnivå enn de andre partiene, derfor syntes vi det var fornuftig å kjøpe denne eiendommen, sier daglig leder Fredrik V. Sand i Osterhausgate 27 AS, som Rødt eier 100 prosent.
Partiets arvesølvSand, som også er kontorsekretær i Rødt, karakteriserer eiendommen i Oslo sentrum øst som partiets arvesølv.– Eiendommen ligger i et attraktivt område, og i den siste tiden er det kommet flere nybygg i samme strøk, påpeker Sand.Osterhausgate 27 ble kjøpt i 1995 for 7,25 millioner kroner. I 2004 fikk Rødt en takst på 7,9 millioner.– I 2004 hadde vi aktører fra eiendomsbransjen på døra som ville kjøpe huset. De la inn et bud over takst. Vi har ikke fått utført noen takster etter dette, men det er grunn til å tro at verdien har økt, sier Sand, som mener at 10 millioner kroner kanskje er et realistisk anslag i dag.
Leier utDen lille bygården er på fire etasjer pluss kjeller og har et samlet areal på 318 kvadratmeter. I tillegg til å huse Rødt, har partiet siden 1995 også leid ut kontorer. Blant leietakerne er Kvinnefronten, det feministiske tidsskriftet Fett og Den Etiopiske Foreningen.– Vi leier ut til andre organisasjoner til forholdsvis lave leiepriser. Partiet har ingen målsetting om å tjene store penger på eiendommen, men vi må selvsagt ha midler nok til å drifte den. Driftskonseptet er å være et slags aktivisthus. Vi er verken et Blitz-hus eller noe Olav Thon kunne holdt på med, sier han.Leieinntektene i 2010 var på 1,6 millioner kroner.
Røde tallDet samme året hadde Osterhausgate 27 AS et underskudd på 534.718 kroner. I årsberetningen skriver styret at underskuddet er en konsekvens av bygningsmessige tiltak.– I perioden er planen for oppussing, rehabilitering og løpende vedlikehold ikke blitt fulgt opp. Dette skyldes at byggets tilstand har medført tiltak utenom planen som følge av pålegg fra Plan- og bygningsetaten. Dette har igjen medført kostnader utover budsjett og press på selskapets økonomi, heter det i styreberetningen.Daglig leder Fredrik V. Sand i Osterhausgate 27 AS sier at byggets tilstand nå er ”OK”.– Eiendommen fungerer bra for dem som leier her.
